1/3 uten positiv jordbruksinntekt

Av den gjennomsnittlige bruttoinntekta på 662 000 kroner utgjorde næringsinntekta fra jordbruket 201 000 kroner, en økning på ti prosent fra året før. Lønnsinntektene lå i snitt på 276 00 kroner, mens øvrige inntekter utgjorde 185 000 kroner (inntekter fra skog, andre næringer, trygdeytelser og kapitalinntekter), viser tall fra statistikken «Gardbrukerens inntekter og gjeld» som Statistisk sentralbyrå offentliggjør.

Varierende inntekter

Jordbruksinntektene varierer mye mellom de ulike driftsformene. Sauebønder hadde lavest næringsinntekt fra jordbruket med et gjennomsnitt på 84 000 kroner. Tilsvarende tall for mjølke-, fjørfe- og svinebønder var 400 000 kroner.

For tre av fire brukere med mjølkeproduksjon på storfe var næringsinntektene fra jordbruket større enn andre inntekter. Kornprodusentene hadde i 2017 en jordbruksinntekt på 117 000 kroner og mindre enn én av ti hadde jordbruket som hovedinntektskilde.

På gardsbruk med driftsformen sau, øvrige jordbruksvekster og andre grovfôretende dyr, er mer enn 40 prosent av brukerne uten positiv jordbruksinntekt.

Gjelda øker per bruk

I 2017 hadde norske bønder en samla gjeld på 82,3 milliarder korner. Dette er 820 millioner mindre enn året før. Gjelda per bruker var 2,16 millioner kroner, en økning på 25 000 kroner fra året før.

Gjelda for saueprodusenter lå i snitt på 1,3 millioner korner, mens den for svin, fjørfe og blanda husdyrproduksjon var på fem millioner kroner.

Renteutgiftene i 2017 utgjorde 2,6 milliarder kroner eller 67 000 kroner per gardbruker.