Ingen jul uten julegrøt

Den hvite risengrynsgrøten med det gule smørøyet og gjerne et dryss sukker og kanel er for mange et symbol på førjulstida. Mange spiser grøt på lillejulaften eller på formiddagen julaften, men det er også vanlig kost i ukene før jul. For et par år siden svarte åtte av ti i at de spiser risengrynsgrøt i desember.

Fjøsnissen skal ha grøt

Skikken med å spise grøt til jul kan vi spore tilbake til 1800-tallet. Og påfunnet med å putte en mandel i grøten går enda lengre tilbake i tid.

Men om tradisjonene er gamle, blir de fremdeles holdt i hevd. Selv det å sette ut grøt til fjøsnissen skal det være flere hundre tusen nordmenn som praktiserer hvert år. Om opprinnelsen til denne praksisen kan vi i artikkelen Nissen i tro og tradisjon på Universitetsmuseet i Bergen vi lese at:

Enkelte forbinder i dag fjøsnissen med gaveutdeling, men opprinnelig var fjøsnissen en som måtte få gaver for å være snill. (…) Var man på godfot med nissen, ble det fortalt om at de hjalp til på gården. Således var det for eksempel flere steder skikk å ikke bare sette ut grøt til nissen julenatta, men også å la restene av julematen stå framme på bordet natta over for at nissen skulle forsyne seg.

Julegrøt med bygg

Vil du gjøre julegrøten enda mer norsk gjennom råvarene, kan du erstatte litt av risen med byggryn. På NorskTradisjonsmat.no finner du oppskrift på risengrynsgrøt med bygg.

Det er Norges Bygdekvinnelag som står bak nettsiden. Her har de samlet oppskrifter på tradisjonsrik mat fra hele landet. Verdt en titt!

Takk bonden

Når vi samles rundt den varme, hvite grøten en kald desemberdag er det kanskje ikke sommergraset som først rinner en i hu. Likevel, uten grasslåtten ville det ikke blitt julegrøt, men vassgraut, for julegrøten krever fersk og god melk fra kua. Og skal vi ha melk, må kua ha fôr, og det arbeidet starter godt og vel et halvårs tid før vi setter oss ned ved grøtfatet. Så når du setter skjea i smørøyet, send en takk til bonden.

Ingen jul uten julegrøt
#ingenjulutenbonden