På bildet får forsøkskyrne dagslys i form av henholdsvis rødt og blått LED-lys.

Ikke mer mjølk med farga LED-lys

Verken rødt, blått eller hvitt LED-lys i fjøset på dagtid påvirker mjølkemengden, konkluderer svensk studie.

Publisert

Det er en allmenn oppfatning at et lysprogram med 16 timers dagslys og åtte timers nattbelysning er ideelt for storfe. Sveriges lantbruksuniversitet (SLU) har nå stilt seg spørsmålet om fargen på lyset har noe å si for kuas døgnrytme, aktivitet og mjølkeproduksjon. Noen har hevdet at blått lys kan øke aktiviteten til kua. Det stemmer ikke, sier Sofia Lindkvist, som tar en doktorgrad innen dette SLU-prosjektet.

Fem uker i «lyslabben»

Mange bønder har skifta til LED-belysning i fjøset og oppdaget at strømregninga har gått vesentlig ned. Har LED-lyset flere fordeler? Kan det tenkes at fargen på lyset har en positiv effekt på mjølkeproduksjonen? Til nå er det ikke gjort noen vitenskapelige undersøkelser på området, så her så SLU-forskerne sitt snitt til å være først.

Kyrne ble plassert i et «lyslaboratorium» i fem uker der lysmiljøet kunne kontrolleres til fulle.

Null effekt

Etter fem uker ble effekten av rødt, blått og hvitt lys målt opp mot mjølkeproduksjon, aktivitet og innholdet av søvnhormonet melatonin i blodet. Resultatet vist ingen forskjell mellom de ulike fargene og mjølkeproduksjonen var uforandret etter de fem ukene. Døgnrytmen ble heller ikke påvirka av fargen på dagbelysningen.

–Vår konklusjon er at valget av farge på fjøslyset må gjøres utfra ønskene til bonde/røkter ettersom vi ikke kunne se verken positive eller negative effekter på kyrne, sier Sofia Lindkvist.

Trøtt med rødt

Forskerne tok seg også tid til å studere størrelsen på pupillen til kyrne under prosjektet. Det viste seg at kua beholdt den store, runde pupillen i rødt lys, men at den dro seg sammen i blått og hvitt lys. Det kan tyde på at dyrene oppfatter rødt lys som mørkere enn blått og hvitt. Kyrne opprettholdt likevel den samme døgnrytmen når de sto i rødt lys. Det kan bety at det røde lyset også stimulerte de cellene i netthinna som påvirker søvnhormonet hos kyrne, konkluderer Lindkvist.

Neste: Nattbelysning

I og med at kyrne i prosjektet sto bundet, var den eneste måten å måle aktiviteten på å registrere når de sto og når de lå. I sommer vil SLU-forskerne derfor se nærmere på hvordan kyr navigerer i lausdrift under ulike lysmiljøer – også om natta. Blant annet ved å la kyrne gå gjennom en «hinderløype».

Powered by Labrador CMS