God butikk med eldre mjølkekyr?

Mange mjølkebønder spør seg sjøl om hvor lenge det lønner seg å beholde Dagros. Er det mulig å opprettholde en god økonomi ved å rekruttere færre kviger og heller øke livslengden på kyr som har nådd «middagshøyden»? Svenske ATL har spurt forskerne. Her er svaret:

Kviger er dyre i drift

Både svensk og utenlandsk forskning viser at livslengden til kyrne og rekrutteringsprosenten påvirker økonomien i mjølkebruket på flere måter. For det første er det en stor kostnadspost å oppfostre ei kvige. Det er vanlig å regne med at det går om lag to laktasjoner før kviga har «tilbakebetalt» oppfostringskostnadene. Når kviga kalver har også betydning. Jo eldre kviga er før den kommer i produksjon, jo lenger tid tar det før «gjelda» er nedbetalt.

Mer mjølk på tanken med eldre kyr

Som et resultat av det som er sagt over, kan det lønne seg med lenger levetid for kyrne og dermed en høyere livstidsproduksjon. Dermed fordeles oppfostringskostnadene på flere år. Dessuten blir nivået i mjølketanken høyere med flere eldre kyr i besetninga ettersom førstegangskalvende bare mjølker 85 prosent av hva ei eldre ku mjølker per laktasjon.

Sats på elite-kviger

Konklusjonen fra de svenske forskerne er at du kan ha lavere rekrutteringsgrad i besetninga og likevel opprettholde en god mjølkeproduksjon. Forutsetninga er at du velger kviger etter de beste mjølkekyrne ved hjelp av kjønnsseparert sæd og heller velger kjøttfe-sæd for kyr med mindre potensial.