Nibio ber grønnsaksdyrkere om å vise måtehold når det gjelder tilførsel av fosfor.
Nibio ber grønnsaksdyrkere om å vise måtehold når det gjelder tilførsel av fosfor.

For raus med fosforet?

Nibio ber grønnsaksdyrkere om å vise måtehold når det gjelder tilførsel av fosfor og å ta hensyn til de ulike kulturenes evne til å nyttiggjøre seg fosforet i jorda.

Publisert Sist oppdatert

Lavere jordtemperatur og kortere vekstsesong her i nord gjør fosforopptaket mindre effektivt og grønnsakene har dårligere forutsetninger for å utnytte fosforreservene i jorda. For å kompensere for dette har grønnsaksdyrkerne tidligere vært rundhåndet med fosforet, noe som igjen har resultert i overskudd av fosfor – spesielt på typisk grønnsaksjord.m

30-40% reduksjon

Etter utallige feltforsøk i de ulike grønnsakskulturene anbefaler nå Nibio-forskerne at fosfortilførselen reduseres.

– Etter de nye anbefalingene er normgjødslingen til de fleste grønnsaksslaga blitt redusert med gjennomsnittlig 1,5 kg P/daa, sier pensjonert Nibio-forsker Erling Stubhaug.

Fosforgjødslinga kan dessuten reduseres ytterligere dersom fosforinnholdet i jorda er høyt. Dette betyr i praksis en reduksjon på 30-40 prosent i norsk grønnsaksproduksjon.

Fakta om fosfor:

Ved dyrking av kålvekster, som hodekål, brokkoli, blomkål og rosenkål, forsvinner rundt 30 % av fosforet med avlinga. Ved dyrking av gulrot, salat og kepaløk, tar avlinga bort hele 80-95 % av fosforet. Purre og selleri er også eksempler på vekster som lagrer mesteparten av fosforet i den spiselige delen, altså den høstbare delen av planten. Disse tallene samsvarer med at kålvekstene har store rotsystem som gjør at de lett kan utnytte fosforreservene i jorda, mens løk og salatvekster har grunt rotsystem som kan trenge tilførsel av lett tilgjengelig fosfor.

(Kilde: Nibio)

Rotsystemet avgjørende

Stubhaug påpeker at det er viktig å utnytte fosforreservene i jorda mer effektivt. Det gjør du best gjennom et vekstskifte mellom forskjellige grønnsaker med ulik evne til å ta opp fosfor fra jorda.

– På grunn av at grønnsaker har ulikt rotsystem, har de ulik evne til å utnytte fosforet i jorda. Kålvekster som hodekål, brokkoli, blomkål og rosenkål, har dype røtter med masse rothår. De vil kunne unytte fosforreservene i jorda godt, og du kan tilføre mindre fosfor enn balansetilførsel tilsier, forteller Stubhaug.

Løk og purre derimot, som har røtter uten rothår og gjerne grunnere rotsystem, har behov for fosfortilførsel over balansepunktet.

Legg til rette for røttene

Jordstruktur, fuktighet og temperatur er viktige faktorer som påvirker fosforopptaket til planterøttene. For å bedre dette opptaket, anbefaler Nibio-forskerne deg om å legge til rette for gode jordforhold som fremmer gode vekstvilkår for røttene.