Alle elsker Celina

Til nå har fruktbønder i Europa; Belgia, Spania, Slovakia, Frankrike, Italia og Sveits sikra seg retten til å plante Celina-trær. Det samme har Sør-Afrika, Marokko, Australia, USA og Chile. Flere land banker på døra, forteller Stein Harald Hjeltnes, fruktforedler i Graminor og mannen bak den nye pæresorten.

Glatt og med røde kinn

Fruktbøndene i Norge kjenner også sin besøkelsestid og har sikra seg retten til Celina, som både smaker godt og holder seg godt ved riktig lagring. I motsetning til den dominerende sorten Conference har Celina glatt, tynt skall og røde «kinn».

I Norge ble de første Celina-pærene solgt i butikk i 2015.

Vi spiser nesten ikke pærer

Her hjemme har produksjonen av pærer gått nedover i flere år og det produseres nå mindre enn én kvart norsk pære per innbygger. Dette skyldes både landbrukspolitikken og importen. Ikke spiser vi så mye pærer som før heller og de norske pærene taper ofte konkurransen med import-pærene, sier Hjeltnes, som også nevner dårlige vekstvilkår for mange pæresorter i det norske klimaet med både for kort sesong og lave temperaturer. Derfor har foredlerne i mange år arbeidet med å utvikle en pære for norske forhold.

Du finner Celina i butikken

Målet er å høste mellom 1000 og 1200 tonn Celina-pærer innen ti år. De siste 10 åra har norsk pæreproduksjonen i snitt vært knapt 200 tonn til konsum. 2018-sesongen ser bra ut så langt, og det forventes 30 tonn norske Celina-pærer til konsumsalg. Kvantumet er litt mindre enn forventet, men blir raskt økende i årene som kommer, tror pæreforedleren.

Allerede i høst kan du sannsynligvis finne både norske og importerte Celina-pærer i butikkene.