Strategisk bondemakt

Du kan skrive inn kommentarer nederst.

Og vi som i vår naivitet trodde at bøndene bare var på brettet for å beskytte offiserene og de kongelige! I det siste partiet var det verdensmesterens framskutte bondeposisjon som var utslagsgivende.

Sjakken viser med all tydelighet at det er den langsiktige strategien som avgjør, ikke nødvendigvis ett eneste trekk. Her er det lett å trekke paralleller fra sjakkbrettet til bondelivet. Skal du lykkes og utvikle deg som bonde, må du vite hvor du skal. Du må sette deg klare mål, og deretter legge en plan for å komme dit. Dessuten må du ha kunnskap om det du holder på med, lære av egne og andres feil. Og ikke minst ha tro på det du gjør.

Har du satt brikken på brettet, er det for seint å angre. Bordet fanger! Slik er det for bønder også. Har du først sådd havre, kan du ikke ombestemme og så bygg dagen etterpå. Matproduksjon er en biologisk og tidkrevende prosess hvor det ikke finnes reversmuligheter. Har du investert millioner av kroner i et lausdriftsfjøs, begynner du ikke med slaktegris neste dag.

Bondebrikkene kan bare ta ett skritt av gangen. Til tross for sin begrensede aksjonsradius, har vi sett at de ikke er å skubbe seg på. Slik er det utenfor sjakkbrettet også. Å brødfø en nasjon er et stort ansvar, men gir samtidig stor makt. Skrur bøndene igjen matkrana, ligger vi andre tynt an. Før og under jordbruksforhandlingene hender det at vi ser konturene av et slikt maktmiddel som matproduksjon er. Men ellers i året er landbruket merkbart fraværende i media og på andre arenaer i storsamfunnet.

Når opplevde vi sist at landbruket var på offensiven og satte en dagsorden som ble lagt merke til? Vi betviler ikke at Bondelaget og Bonde- og småbrukerlaget jobber hardt for landbrukets interesser. Men hvor er strategien for å komme i forkant og i en positiv dialog med forbrukerne? Ofte blir organisasjonene stilt til veggs og må hele tida forsvare seg. Angrep er fortsatt det beste forsvar!

Det er betegnende at bøndenes egen statsråd og motpart i ordbruksforhandlingene kommer fra kommunikasjonsbransjen. I den jobben hadde hun matvarekjedene som kunder og visste hvilke knapper hun skulle trykke på for å få det til å se ut som om bøndene var skyld i de høye matvareprisene. Før julefreden senker seg over landet, kunne det kanskje være på sin plass å minne medborgerne om hvor ribba og pinnekjøttet kommer fra?

God jul!