0812_bedregardsdrift
0812_bedregardsdrift

Smått er godt

«Kanskje du hadde vært tjent med å gå ned én traktorstørrelse, og heller lagt i noen ekstra kroner i godt hjulutstyr på både på traktor og redskap?»

Publisert Sist oppdatert

Du kan skrive inn kommentarer nederst.

Sjøl om vi er godt ute i oktober, er det mange steder i landet store arealer med korn, gras og poteter som ikke er kommet i hus. Enten er jorda så vassmetta at den har tilnærmet null bæreevne, eller så står jordene rett og slett under vann. Breie dekk kan til en viss grad være til hjelp på bæresvak jord, men gir samtidig en falsk trygghet. All den tid det er aksellasta som gir den djupe jordpakkinga, spiller det liten rolle for dreneringa om hjulet er 40 eller 65 cm bredt. Våger du deg utpå jord som ikke er lagelig, kan resultatet bli ødelagt jordstruktur og ødelagt drenering, som i sin tur gir redusert avlingsnivå i mange år framover.

Sammenliknet med mange land, er den norske traktor- og redskapsparken både stor og moderne i forhold til bruksstørrelsen. Kortere vekstsesong, knapp tid på å gjøre jobben og ulike tilleggsnæringer er gode argumenter for effektivt utstyr. Men vi er redd mange kjøper større og tyngre maskiner enn det som er agronomisk tilrådelig. Nylig deltok vi på en produktlansering for en ny traktorserie rundt 100 hk. Ifølge produsenten er målgruppa for disse traktorene husdyrbruk og kornprodusenter med inntil 800 dekar. Hvor mange norske bønder som passer til denne beskrivelsen vurderer en traktor på rett over fire tonn?

Svært vanskelige innhøstingsforhold de siste årene gjør at vi registrerer en dreining i retning av mindre utstyr. Stadig oftere hører vi om bønder som har leid hjelp til slått og tresking, men som nå investerer i eget og mindre utstyr. To av disse kan du lese om på side 42. Mange entreprenørmaskiner sliter med å ta seg fram når forholdene blir krevende, de etterlater seg unødige skader på jord og drenering, og gevinsten med å leie hjelp går tapt i framtidige avlingstap. Vi har sågar møtt entreprenører som kvier seg å ta på seg oppdrag på bæresvak jord, i frykt for å ødelegge kundens drenering.

Vi ønsker oss ikke tilbake til gråtassen, men vi tror både produsenter, forhandlere og bønder i større grad bør tenke agronomi. Vi deltar på et titalls pressevisninger hvert år, hvor vi gang på gang får høre om kapasitet, reduserte utslipp og mindre dieselforbruk. Vi tør minne om at bedre avlinger på mindre areal gir økt kapasitet, samt at mindre maskiner i de fleste tilfeller gir mindre dieselforbruk og dermed mindre utslipp. Det er ytterst sjeldent vi møter produsenter eller salgsfolk som tar utgangspunkt i agronomien eller snakker om jordstruktur og jordpakking.

Selgeren på sin side argumenterer med at han bare selger det bonden vil ha, men har alltid kunden rett? Kanskje du hadde vært tjent med å gå ned én traktorstørrelse, og heller lagt i noen ekstra kroner i godt hjulutstyr på både på traktor og redskap? Når tok du sist av lasteren når du skulle ut på jordet? Og hva med tvillinghjul?

Som så mange andre lar vi oss forføre av nye store traktorer og maskiner, spekket med ny og avansert teknologi. Sjøl om slikt lesestoff er interessant for mange, har nok bønder flest mer nytte av å lese om kollegaer som har valgt en moderat mekaniseringslinje der agronomi og økonomi er gitt førsteprioritet. Er du en av disse, eller kjenner noen som passer til beskrivelsen, tips oss!