myrsnip.jpg
myrsnip.jpg

Myrsnipa

Myrsnipa er en fugl med sterkt utviklede morsegenskaper, skal vi tro folkeeventyret. Hun synes egne barn er de vakreste i verden og vil forsvare dem til siste blodsdråpe uansett hva galt de måtte finne på.

Publisert Sist oppdatert

LEDER FRA BEDRE GARDSDRIFT NR. 8 2010

Begrepet ”myrsnipa” er godt innarbeidet i språket, men kan ha fått en ny og enda mer relevant betydning etter at forslaget til endringer i nydyrkingsforskriften ble lagt fram på nyåret. Her foreslås det å forby nydyrking av myrområder større enn to dekar og med et torvlag på minst 30 cm. Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk støtter forslaget med den begrunnelse at dyrking av myr fører til store utslipp av karbondioksid og lystgass.

Vi trodde i vår naivitet at dyrking og drenering av myr med mineraljord på toppen kanskje gjorde utslippene mindre? Det er fristende å trekke paralleller til forrige gang landbruket ble utpekt til den store klimasyndebukken ved at kua rapte og prompet uhyggelig mengder metangass. At det skal bli forbud å dyrke myr, samtidig som det er helt greit at forurensende charterfly går i skytteltrafikk mellom Norge og Syden, finner vi merkelig. Hvem er det som sitter på kammerset og konstruerer dette klimaregnskapet?

Bare 3,2 prosent av Norges areal er dyrka mark. Landbruksjord forsvinner raskt. Ledelsen i Landbruksdepartementet må nok innse at de ikke når målet om å begrense nedbygginga av dyrka jord til 5700 dekar i år. I fjor ble det gitt tillatelse til å legge 8130 dekar under asfalt og betong. Sjølforsyningsgraden står i fare for å krype under 50 prosent. Med denne utviklinga virker det lite lurt å komme trekkende med et forbud mot myrdyrking nå.

Landbruket i nord er avhengig av myr og mye av nydyrkinga foregår nettopp på myr. Nordnorske bønder mener forslaget virker ødeleggende for landbruket i landsdelen og at næringa med det vil stagnere. Mange av de 120 høringssvarene som er kommet inn til departementet har nordnorske kommuner som avsendere. Flere av uttalelsene peker på det urimelig i at matproduksjon på myr skal bannlyses, mens det ikke stilles spørsmål når bygging av veger, boliger og idretts- og industrianlegg skjer på samme type mark. Hvor er klimadetektivene med regnestaven da?

Vi håper departementet har merket seg den massive motstanden mot forslaget, og at de har vett nok til å legge denne saken død. Det finnes 2,5 millioner dekar dyrkbar myr i Norge. Sist år ble det gitt tillatelse til å ta i bruk 400 dekar av dem. Vi tror ikke leveområdet til verken dyr eller planter på myra blir truet om norske bønder fortsatt tar nybrottsplogen fatt. Det får rekke at landbruket har mjølkekvoter. Myrkvoter trenger vi ikke!

Denne lederartikkelen er hentet fra Bedre Gardsdrift nummer 8 2010

Du kan bestille abonnement på Bedre Gardsdrift her,

eller laste ned bladet elektronisk her

"