Mat eller asfalt?
Under tre prosent av arealet i Norge er dyrka mark. Av dette er bare en tredel egnet for matkornproduksjon, og vi er ett av landene i verden med minst jordbruksareal per innbygger.
I perioden 1994 – 2003 ble det årlig omdisponert 11 400 dekar dyrka mark. Dyrkbar mark kommer i tillegg. Nå melder Statens landbruksforvaltning at det i 2010, “bare” ble omdisponert 6687 dekar dyrka mark til andre formål enn landbruk. Det er gledelig, men vi stoler ikke på at dette er permanent. Både regjering og lokalpolitikere har den senere tida gjort vedtak som sikrer en solid nedbygging også i åra som kommer.
Samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa, som representerer et parti som hevder å ivareta landbruket, smilte om kapp med sola da hun nylig ga klarsignal til bygging av ny, firefelts motor veg mellom Kongsvinger og Slomarka i Sør-Odal. I en bredde på 16,5 meter og med tre plankryss forsyner den seg grovt av landbruksjorda i området. Ennå gjenstår 33 km ny veg før riksveg 2 mellom Kløfta og Kongsvinger er ferdig. Det vil koste ytterligere dyrebar dyrka mark. Mange har kjempet for et mer jordvennlig, og faktisk billigere trasévalg, men forgjeves. – Sjøl om hensynet til jordvernet gjør at det er ulike syn lokalt når det gjelder trasévalg, har prosjektet brei lokalpolitisk tilslutning, sier samferdselsministeren. Vi er slett ikke sikre på om alle er enige i det.
Også i jordbrukskommunen Sandnes i Rogaland, hjemfylket til Kleppa, står jordvernet under press. Sandnes er Norges raskest voksende by. Men med et forbud mot hus høyere enn 21 meter og med et ønske om bynær boligutvikling på grunn av kollektivtrafikken, er 4000 dekar matjord forsvunnet de siste ti årene. I fjor ble over 400 dekar av landets beste jordbruksjord godkjent til utbyggingsformål. Samtidig foreslår kommunen å verne 60 000 dekar utmark med knauser og heier. I matfylket Rogaland er altså fjell mer verdt enn matjord. Berørte bønder og jordvernutvalg fortviler, mens matminister Brekk snur det døve øret til og lar lokaldemokratiet råde.
Norske politikeres skruppelløse nedbygging av dyrka mark er et hån mot den oppvoksende slekt, og ikke minst alle som sulter. Vi trodde de siste års naturkatastrofer med påfølgende prisøkninger på mat ville gi våre folkevalgte mer respekt for matjorda. Så er tydeligvis ikke tilfelle. Fortsatt velger politikerne minste motstands vei når landet skal nedbygges. Vi gremmes!
Vi vet ikke om samferdselsminister Kleppa overlever valget om to år og får æren av å klippe over den røde snora når motorvegen mellom Kongsvinger og Slomarka åpnes i 2014. I så fall bør hun ha en flau smak i munnen og en svært svart samvittighet.
God sommer!
Denne lederartikkelen er hentet fra Bedre Gardsdrift 5/2011
Bestill abonnement på Bedre Gardsdrift her
Last ned bladet eller enkeltsider elektronisk her
"
