Mat, -en selvfølge?
Fra Bedre gardsdrift 8/2013: «Hvorfor skal egentlig oljerike Norge produsere mat på karrig jord når vi har råd til å kjøpe maten fra utlandet og kan støtte fattige land ved å gjøre det?»
Du kan skrive inn kommentarer nederst.
Trenger vi egentlig jordbruk i Norge? Når bare tre prosent av totalarealet er landbruksjord, er det noe stort tap om det forsvinner? Dersom bøndene ikke klarer å produsere mat uten subsidier fra staten, viser ikke det bare at de ikke har livets rett som næringsdrivende? Ja, hvorfor skal egentlig oljerike Norge produsere mat på karrig jord når vi har råd til å kjøpe maten fra utlandet og kan støtte fattige land ved å gjøre det?
Meningene om landbruket i Norge er sterke og delte. Dessverre er det også ofte preget av manglende kunnskap og naive forestillinger om både nasjonal struktur og driftsmuligheter og internasjonale endringer. De som snakker varmt om at vi må fjerne tollmurene for å vise solidaritet med de fattige, slår seg sjøl på kjeften. Er de ikke klar over at det er landets overklasse som tjener seg rike på en slik mateksport til Norge, mens deres egen befolkning sulter? Solidaritet er ikke at vi skal spise av lasset til verdens fattige. Solidaritet er at Norge brødfør seg sjøl i størst mulig grad, slik at maten kan forbli i de landene der den trengs mest.
Mange håpte at hestekjøttskandalen i vinter skulle gi en økt interesse i befolkningen for matsikkerhet og nasjonal produksjon. Men selv om forbrukerne kan miste matlysten av tanken på å spise hest, er det ikke feilmerking av kjøtt som er hovedgrunnen til at mat kan bli et sikkerhetsspørsmål framover. Det er mangelen på mat som bør gjøre oss bekymret.
For matmangel er en reell fare i årene som kommer. Med en forventet befolkningsøkning på to milliarder og en stadig større andel av befolkningen som har råd til å spise som vi i Vesten har gjort, må verdens matproduksjon dobles innen 2050 for å dekke behovet.
Mens Norge og Vest-Europa bygger ned, slåss andre land om matjorda. Kina er en stor aktør når det gjelder oppkjøp av landbruksarealer utenfor egne grenser. Samtidig bidrar mer ekstremvær til store avlingsreduksjoner og høye matpriser. Fordi mat handler om liv og død, har mangel på mat alltid vært, og vil alltid være en kilde til strid, noe den arabiske våren bør minne oss om.
Nordmenn omtales ofte som naive. Vi håper våre folkevalgte, med vår nye landbruksminister Sylvi Listhaug i spissen, ikke lar naiviteten råde når det gjelder norsk matproduksjon. Mette mager er ingen selvfølge, ei heller for velfødde nordmenn.
