Klimaskifte i redskapsparken

Du kan skrive inn kommentarer nederst.

Det hjelper lite med store og effektive maskiner, hvis de er så tunge at både jordstruktur og grøfter må gi tapt i kampen om å få avlinga i hus. Problemet har økt de siste årene, i takt med økt nedbør og færre høstedager. Vi har både sett og lest om store potetopptakere som må vike plassen for pensjonerte Fauner, og gulrotkasser som må løftes av jordet med helikopter. Godt parkerte treskere av eldre årgang har også fått sving på slageren etter flere rolige år i redskapshuset.

Sjøl om gjennomsnittstraktorens effekt øker år for år, og traktor- og redskapsprodusentene kappes om å tilby det største, ser det ut til at en del norske bønder er i ferd med å stoppe litt opp og muligens bryte denne trenden. De er rett og slett i ferd med å innse at det finnes en grense for hva som kan rulle over åker og eng.

Mest synlig er treskersalget, hvor vi over flere år har sett en klar trend i retning av mindre treskere. I utgangspunktet er innleid tresker med stor kapasitet god butikk for bonden. Men mye regn og vassmetta jord har gitt problemer for mange entreprenør-treskere. For noen blir treskeren rett og slett for stor og tung når været har slått seg vrangt og jorda er fylt av vann. Og når godværsdagene først kommer, er lista over overmodne åkre lengre enn hva treskeren kan ta hånd om. Konsekvensen er at flere velger å investere i egen og mindre tresker, gjerne i kompaniskap med naboen.

Vi registrer nå en tilsvarende og gryende trend innen grasproduksjonen. Flere bønder som har leid inn entreprenører med stort utstyr, det være seg sjølgående snitter eller tunge kombipresser, investerer nå i egen presse. Flere forteller at innhøstinga isolert sett sannsynligvis blir dyrere, og vil ta mer enn dobbelt så lang tid, men på sikt er håpet at lettere utstyr skal gi større avlinger. Ved å ha bedre kontroll på rundballene øker også muligheten til å optimalisere fôringa ved å gi ulik kvalitet til forskjellige dyregrupper.

Økt bevissthet omkring jordstruktur, lagelighetskostander og totale kostander på lang sikt er helt nødvendig. Også viktige jordbruksland som Danmark og Storbritannia sliter med pakkeskader. Spørsmålet er om de store maskinprodusentene tar klimaendringene på tilstrekkelig alvor.

Fendt sitt rullende kraftverk med 130 kW elektrisk generator gir håp. Store generatorer gjør det mulig å lage lettere redskaper med egen drift, som i sin tur klarer seg med lettere traktorer. Spørsmålet er om Fendt og resten av bransjen tør å satse på noe helt nytt, eller om de velger å følge sine nyetablerte faste kjørespor med stadig større, tyngre og breiere maskiner og redskap.