Ikke jordbruk uten rør
«Det har knapt vært blautere på norske jorder noensinne, og det er ikke bare nedbøren som har skylda. Grøfting har vært et forsømt område over hele landet, og forfallet blir mer og mer synlig for hvert år som går og over alt der det kommer mye nedbør.»
Du kan skrive inn kommentarer nederst.
Vi har snakket med fagfolk som mener at situasjonen er like ille som i 1960. De neste 10-15 åra ble det gjort et skikkelig krafttak slik at store deler av landbruksjorda ble drenert. Seinere har landbruket på nytt gått i dvale. Grøftene er ikke vedlikeholdt, og samtidig er kunnskapen om faget i ferd med å forsvinne.
Dårlig drenert jord er ikke bare bøndenes ansvar. Det er også resultat av en landbrukspolitikk som ikke bare skal sikre norsk matvareproduksjon, men også løse litt for mange andre problemer i samme slengen. Samtidig er næringen blitt så presset at svært få har ork og evne til å tenke langsiktig. Leiejord på korte kontrakter innbyr heller ikke til omfattende grøfting. Derfor blir det enklere å investere i en litt tyngre og litt større maskin med langt kortere levetid enn drenering. Stadig større arealer med leiejord, er også med på å redusere interessen for grøfting.
Nå varsler landbruksmyndighetene at de vil gjeninnføre grøftetilskuddet. Det er sannelig på tide, men det skal bevilges mye penger dersom vi skal redusere mange år med forsømmelser. Da nytter det ikke å slenge på bordet 100 millioner kroner og tro at saken er løst. At halve jordbruksnorge må grøftes på nytt er én ting, men vi må ikke glemme at det må bygges opp en ny og større ekspertise innenfor drenering også. I det mest steinrike Norge er det fortsattgravemaskin som gjelder og ikke gravehjul eller kjedegravere. Maskiner finnes det uansett, men hvem kan gjøre jobben? Før tegnet landbrukskontorene kart. I dag er dette overlatt til bønder og entreprenører.
Vi registrerer at enkelte bondelag og landbrukskontorer har tatt initiativ til kurs og fagdager om grøfting. Det er bra, men skal det skje noe må også de økonomiske rammene på plass. Første skritt er tilskudd. Neste trinn bør være at bønder ikke mister arealtilskudd sjøl om de må brakklegge ett år for å få drenert. Slik det er i dag blir bønder i praksis straffet hvis de må grøfte i vekstsesongen.
Det viktigste er likevel at bøndene har tro på framtida og ser langsiktige investeringer som lønnsomme. Her kan en fondsavsetning på linje med det vi har i skogbruket, være løsningen. Da kan bøndene sette av midler skattefritt og seinere investere i drenering.
