Gleden ved å være bonde

Du kan skrive inn kommentarer nederst

Det er hardt å være bonde i et samfunn der folk flest vil gå i finstasen på jobb, tjene mest mulig og betale minst mulig for alt de kjøper. Folk, som ikke har annet forhold til kroppsarbeid enn noen timer i helsestudio i januar, uffer seg over bønder som har det så altfor godt. Maten er for dyr og alt kan kjøpes billigere utenlands. – Bortsett fra deres eget arbeid, må vite.

Den negative omtalen kan tære mer på kroppen enn kampen mot hardklaka silo, frosne vannrør eller en havarert traktor. Årsaken er naturligvis at kritikken er urettferdig. Du vet at de verste kritikerne aldri ville klart en travel arbeidsdag på en gard, men forsøker du å forsvare deg, gjør du bare vondt verre. Forsvarstalen blir gjerne oppfattet som en negativ omtale av egen arbeidsplass.

– Bøndene klager alltid, får du høre, og det gjør ikke situasjonen bedre at neste generasjon også blir trukket inn i debatten. Hvem ønsker å velge et yrke der du jobber seint og tidlig, ofte uten skikkelig ferie, og få ser ut til å sette pris på jobben som blir gjort?

Derfor gjør det alltid godt å lese om hardt arbeidende bønder som står fram i media og forteller at de trives og faktisk ikke kan tenke seg noe annet yrke. Torill og Frode Fallet fra Nes på romerike er blant disse. I lokalavisa raumnes forteller de om gleden ved å disponere sin egen arbeidsdag og produsere noe eget. I øyeblikket produserer de 200 tonn mjølk i året, men målet er komme opp i det dobbelte.

– For oss blir det 365 onsdager i året, men det er noe vi sjøl har valgt, sier Frode Fallet til avisa. Han driver på toppen av det hele et transportbyrå på si. Torill har vokst opp på et husdyrbruk i Bjerkreim i rogaland og er helt enig at fjøsjobben er topp.

– Det er trivelig å komme på en jobb der alle synes det er fint å se deg, og ingen bryr seg om hvordan du ser ut på håret, sier hun.

For oss som lever av bønder og har varme følelser for norsk jordbruk, er det godt å lese slike utsagn. Positive yrkesutøvere er livsviktige om vi ønsker at næringen skal bestå. For bare 15 år siden var det 43 mjølkebruk og 780 kyr i Nes. I fjor var tallene henholdsvis 10 og 470. Dessverre er situasjonen den samme i mange andre jordbrukskommuner.

Problemstillingen er med andre ord både enkel og vanskelig. Hvem gidder å investere 8 til 10 millioner i en arbeidsplass «der du sliter deg i hjel og bare mottar kjeft». Skal neste generasjon finne interesse for landbruk, må dagens brukere gjøre som ekteparet Fallet. Se det positive i å produsere mat og vise yrkesstolthet. Så enkel og så vanskelig er denne problemstillingen.

Kanskje er det på sin plass med et velkjent Prøysensitat: – For arbe’ skjemmer ingen, gå trøstig inn i bingen, og slå ti mat åt grisom, og gå utatt og le.