Gi oss fagskolene tilbake!
Alt var mye bedre under krigen, synger Ole Paus. Vi kan korrigere ham litt å si at alt var bra til langt ut på 80-tallet.
Effekten av opptrappingsvedtaket i jordbruket fra forrige tiår var ennå merkbart og landbrukets fagskoler lå ennå under Landbruksdepartementet. Landbruksutdanninga var den gang myntet på ”voksen ungdom” som hadde interesse av landbruk, og som enten så for seg en jobb innen rådgivingstjenesten eller som skulle overta familiegarden.
Landbruksretta fagutdanning er nærmest radert ut på lik linje med husmorskolene. Ja, vi er klar over at verden går framover og at mor ikke lenger steller hus og hjem, men hvorfor skal alle på død og liv ta et høgskole- eller universitetsstudium? Allerede tidlig i videregående får vi høre at studiekompetanse, som gir mulighet for en høgskole- eller universitetsutdanning, er det eneste saliggjørende. Dette er så rotfesta i utdanningssystemet vårt at rådgiverapparatet i skolen stort sett ikke kjenner til noe annet.
Landbruket har aldri vært mer effektivt enn nå, samtidig som strukturrasjonalisering, nye driftsformer og strammere økonomi krever mer kunnskap av den enkelte. Tida da du kunne leve godt på forrige generasjoners erfaringer, er for lengst forbi. For å gi den yrkesaktive bonde og veiledere relevant og nødvendig påfyll av fagkunnskap og praksis, må forholdene legges til rette for dette.
Vi etterlyser derfor flere utdanningstilbud ilandbruket der inngangsbilletten er fagkompetanse og hvor tilbudet i større grad er tilpasset den aktive utøver. Det er godt mulig å gi studentene dybdekompetanse utover agronomnivå ved å bygge videre på fagkompetansen. Vi er sikre på at studenter som uteksamineres ved fagskolene har kompetanse innen sine fagfelt som er helt på høyde med den du får på en høgskole. Tomb og Vea har vist at det lar seg gjøre.Flere av den slags, takk!
Denne lederartikkelen er hentet fra Bedre Gardsdrift 1/2011
Bestill abonnement på Bedre Gardsdrift her
Last ned bladet eller enkeltsider elektronisk her
"