0114-gardsdrift
0114-gardsdrift

Framtidas gullgruve?

Fra Bedre gardsdrift 1/2014: «Alle som evner å løfte blikket litt over kassalappen fra siste handletur, vil se at behovet for mat øker dramatisk i årene som kommer.»

Publisert

Du kan skrive inn kommentarer nederst

En av Amerikas mest kjente investorer, James Beeland rogers, er rystet over hvor lite fokus det er på å skaffe USA nok bønder, skriver Dagens Næringsliv. Rogers tror at velmaktsdagene for verdens aksjemeglere er over, og investoren anbefaler at aksjemeglerne leverer tilbake sine vitnemål og heller satser på jordbruksutdanning.

– Bøndene kommer til å kjøre Lamborghini, og aksjemeglerne kommer til å kjøre taxi. De smarte vil lære seg å kjøre traktor så de kan jobbe for bøndene, som kommer til å ha alle pengene, sier rogers til avisa.

Rogers konklusjon er kanskje litt drøy, og for ordens skyld: Han snakker om Lamborghini biler, ikke traktorer. Kommentaren er allikevel verdt å merke seg for noen og enhver, og er nok nærmere sannheten enn folk flest er klar over. Den føyer seg inn rekken av tegn i tiden som bekrefter at matproduksjon er framtida, sjøl om landbruksministeren og hennes regjeringskollegaer tidvis kan gi oss grunn til å tro noe annet. Også Microsoftgründeren Bill Gates har skjønt tegninga, og har de siste årene kjøpt seg opp til å bli den største aksjonæren i John Deere. Sannsynligvis en mye bedre investering enn Oljefondets kjøpav forretningseiendommer i London.

Alle som evner å løfte blikket litt over kassalappen fra siste handletur, vil se at behovet for mat øker dramatisk i årene som kommer. Å hevde at egne beredskapslagre for korn ikke er nødvendig fordi vi som verdens rikeste land har råd til å importere korn, er ikke bare en hån mot alle som sulter, men også kunnskapsløshet på første klasse. Problemet er ikke om vi har råd eller ikke, men om det er korn å få tak i den dagen det kniper.

Med stor gjeldsbyrde, lav inntjening og myndigheter som ikke synes å forstå eller verdsette arbeidet som gjøres med dyr og åker, kan det være fristende å bytte ut slitet med en neve sølvpenger fra pengesterke investorer. Men den dagen kommer, da svart og fruktbar jord blir mer verdt enn gull og opplyste gater i London. Da er kanskje ikke sølvpengene verdt så mye lenger?

I Danmark har det danske pensjonsfondet, AP pensjon, 1,2 milliarder kroner til rådighet for å kjøpe opp gjeldstyngede garder. Bonden får fortsatt stelle kyrne og treske kornet, men nå som leilending. Dette er ikke veldedighet, men kyniske investeringer fordi AP pensjon mener at de kan tjene penger på matproduksjon.

Landbruket har alltid vært, og vil alltid være, i omstilling. Landbruksministeren har rett i at det ikke er mulig å stoppe tyngdekrafta, men når den først virker, er det mulig å påvirke retningen ballen ruller. Landbruket må tro og stole på at norske bønder har ei framtid. Av hensyn til nasjonen og framtidige generasjoner gleder vi oss over dem som har vilje og evne til å se over kneika og ta langsiktige og bærekraftige valg.

Det er all grunn til å gi en spesiell honnør til alle dere som er i ferd med å gjennomføre generasjonsskifte og bli bonde. Både Norge og landbruket trenger nye driftige bønder med framtidstro. Dere er med på å sikre at vi forbrukere også i framtida får norsk mat på bordet, produsert av ekte bønder og ikke leilendinger i en rik investors tjeneste.