Enten eller

Ill-foto: Colourbox

LEDER FRA BEDRE GARDSDRIFT NR. 7 2010

I landbruket opplever vi en stadig sterkere tendens til denne enten-eller-tekninga. Enten går jeg inn for bondeyrket med hud og hår - eller så finner jeg meg noe annet å gjøre. Den gylne middelvei med halvgode driftsresultater, få faglige utfordringer og et liv blant nedslitte produksjonsmidler, frister stadig færre. Mange husdyrbrukere forteller oss at de måtte velge mellom å bygge nytt eller legge ned. En framtid i trange og gamle fjøs med lav takhøyde var i realiteten ingen framtid, men en avvikling. Både av hensyn til egen helse og vel vitende om at kravene i de nye husdyrforskriftene snart slår inn, valgte de å satse og bygge nytt. Rir du to hester er faren stor for å forskreve deg. Slik er det også i landbruket. Mange kombinerer gardsdrift og annet arbeid. Sjøl om en slik kombinasjon kan være nødvendig, har det den konsekvens at gardsdrifta i perioder må nedprioriteres. Det i sin tur betyr reduserte inntekter fra garden. Andre har mulighet til å rette all oppmerksomhet mot dyra og en optimal fôrproduksjon. En slik praksis kan realisere en stor ekstragevinst som middelmådig stell og halvgodt fôr kaster vrak på. Det er ikke nødvendigvis slik at robotmjølking og automatisk fôring fører flere brukere ut i annet arbeid. Alle registreringsmulighetene i kjølvannet av den datatekniske revolusjonen i landbruket har ført til en enda tettere oppfølging av enkeltdyret – ikke til økt fremmedgjøring, slik mange spådde. Også den oppvoksende slekt kommer med enten-ellerkrav overfor foreldrene: Enten skal jeg bli bonde nå, eller så kan det være. Jeg gidder ikke reise utaskjærs for å finne meg annen jobb for så å returnere til garden når jeg har passert 40, og dere ikke orker mer. Dette engasjementet og iveren etter å bli bonde, fører til at unge kjøper seg gard i nabolaget i ung alder – og gjerne driver denne i samdrift med foreldrene. Andre blir partnere med opphavet, eller sender rett og slett de ”gamle” ut i arbeid. Vi tror dem som vet å stille krav, og gir alt for det de tror på, vil lykkes. Skal den norske bondestand overleve, trenger vi slike holdninger. Sjøl om det er vanskelig å være ”litt gravid”, er det nettopp det som er hverdagen til svært mange. Og nettopp derfor er vi også fulle av beundring for dere som klarer den strie tilværelsen med ekstern arbeidsgiver, gard og familie. En slik kombinasjon er striere enn mange tror. Enten du er hel eller delt, trenger både landbruket og distriktene nettopp deg!