Dansker på rett vei

Du kan skrive inn kommentarer nederst.

Det er ikke bare i Norge et foreldet regelverk skaper problemer for en landbruksnæring i utvikling. Men til forskjell fra Norge, gjør danskene noe med det. En landbruksfaglig ferdselsgruppe, bestående av landbruksorganisasjonen Landbrug &Fødevarer, Danske Maskinstationer og Entreprenører, Dansk Maskinhandlerforening, Danske Sukkerroedyrkere samt Danske Landbrugsmaskinfabrikanter fikk nylig gjennomslag for økt vogntoglengde for tresker med skjærebord.

At danske skurtreskere får lov å trekke med seg skjærebord på 12 meter er nok ikke den viktigste endringen, men det er et signal om at danske samferdselsmyndigheter innser at utviklingen i landbruket bokstavelig talt har kjørt fra lovverket. Mens norske myndigheter har satt begrensninger for hvor langt du kan kjøre med traktor og redskap breiere enn 2,55 meter, mener danske myndigheter at en slik avstandsregel bare er tull. Danskene har en generell maksbredde for landbruksmaskiner på 3,3 meter, og er veldig klare på at dette kun gjelder maskiner og utstyr som brukes på jordet. Å kjøre grus for naboen med en henger som er breiere enn 2,55 meter er fortsatt ikke lov.

Transportnæringen er i praksis programforpliktet til å kjempe i mot regler som gir landbruket litt bedre vilkår på vei, og mener reglene er konkurransevridende. Det er en frykt danske maskinrådgivere mener er ubegrunnet. Transport på vei med breie dekk er svært kostbart, både i form av dekkslitasje og dieselforbruk, og er derfor ingen trussel for lastebilnæringen, argumenter de.

Her på berget har ingenting skjedd siden ”5-km regelen” ble byttet ut med en midlertidig tolkning som lar deg kjøre 2 x 17 km for et par år siden. Oss bekjent er kjøreavstand med breie landbruksmaskiner nærmest blitt et ikke-tema etter denne endringen, dog med det unntaket at en og annen kontrollør mener at tida for den midlertidige ordninga må være utløpt.

Bedre Gardsdrift har trafikkregler som en av våre kjernesaker, og har som mål å bidra til at bønder kan ferdes effektivt og lovlig med en moderne maskinpark i matproduksjonens tjeneste. Men overraskende nok møter vi både bønder og bransjefolk som mener vi bør legge ballen død. – Det går jo greit nå, så la være å minne folk om problemet, får vi høre. Vi er ikke enige.

Sjøl om konfliktnivået mellom Politi, Vegvesenet og landbruket synes å ha vært forholdsvis lavt i en periode, er ikke problemet løst. Et uklart regelverk innebærer i stor grad individuell tolkning og håndtering av lovverket. Det er en situasjon ingen er tjent med, og som i ytterste konsekvens kan få alvorlige følger ved eksempelvis ulykker.

Vi håper norske myndigheter, med samferdselsminister Marit Arnstad og landbruksminister Trygve Slagsvold Vedum i spissen, lar seg inspirere av dansk ene og snarest mulig får på plass et tidsriktig og fornuftig regelverk for landbruksmaskiner på vei. Bedre Gardsdrift lover å holde ballen om trafikkregler i spill inntil til Dovre faller.