Bredbånd til alle, takk!
Fra Bedre gardsdrift 1/2015: «På få år har landet vårt fått et digitalt klasseskille som råker skoleelever og næringsdrivende særlig hardt, og som definerer folk til å være med eller utenfor. »
Du kan skrive inn kommentarer nederst.
Alle politiske partier er enige: Bredbånd er noe alle må ha. Den nye regjeringen startet positivt. I regjeringserklæringen fra oktober 2013 leser vi blant annet:
En forutsetning for økt bruk av IKT er at løsningene blir tilgjengelige for alle. (...) Regjeringen vil sikre tilgang til høyhastighetsbredbånd i hele landet, med mål om hastighet på 100 Mbps
Med dette som utgangspunkt, og i et samfunn der stadig mer må skje via internett, er det oppsiktsvekkende at Regjeringen i statsbudsjettet for 2015 har halvert støtten til bredbåndsbygging fra 108 til 50 millioner kroner. Regjeringen forsvarer kuttet med at private bygger ut i stort tempo og at forenklinger av regelverket vil gi kostnadsreduksjoner. Ja, private aktører bygger ut i stort tempo – der det er økonomisk grunnlag for det. Men hvilken økonom vil investere i bredbånd i en glissen dal på Vestlandet eller en tynt befolket grend i Lierne?
For dem som ikke bruker e-faktura eller avtalegiro er fakturagebyr på 50 kroner vanlig. En stadig større del av skolearbeidet må gjøres på internett, og i hver eneste nyhetssending på TV oppfordres vi til å se flere nyheter på nett. Kommunalminister Jan Tore Sanner har sendt leserbrev til alle landets lokalaviser for å forklare folk hvor smart det er med digitalpost. For dem som styrer landet fra sentrale strøk (innenfor Ring 2 i Oslo) er fiber og 4G en selvfølge. Dette står i grell kontrast til situasjonen for mange av våre lesere, som ikke engang har mobildekning på garden.
Det er urovekkende at mange av de som driver verdiskaping ute på bygdene ikke på noe vis har en internettforbindelse som er i nærheten av det samfunnet og myndighetene legger opp til at vi må ha. På få år har landet vårt fått et digitalt klasseskille som råker skoleelever og næringsdrivende særlig hardt, og som definerer folk til å være med eller utenfor.
Mangel på bredbånd får også konsekvenser svært få tenker på. En odelsgutt med skilte foreldre valgte å flytte fra faren og garden til mora, fordi hun hadde mye raskere internett enn hva faren kunne få til gards. Andre må ha eget mobilabonnement til mjølkeroboten. Mange bedrifter kan flytte ved dårlige kår. Det kan ikke bøndene.
Allmektige Posten truer med å kutte ut lørdagsombæringen. Vi tror de fleste, inkludert oss sjøl, kan leve godt med å få regningene, og enda til Bedre Gardsdrift, på mandag i stedet for lørdag. For stadig flere er det betydelig verre å ikke ha skikkelig nettilgang. Må vi velge, går vi heller for bredbånd enn lørdagsavis. Nyhetene er det faktisk mulig å lese på nett. Forutsatt at du har bredbånd.
