Bonden er en bauta
Fra Bedre gardsdrift 2/2013: «Vi føler at respekten for verdens viktigste yrkesutøver er i ferd med å vende tilbake i befolkninga»
Du kan skrive inn kommentarer nederst.
Vi er alle av bondeslekt. Går vi langt nok tilbake i anegalleriet, vil alle før eller seinere støte på en gardbrukergrein. Det skal vi være stolte av. Mange ønsker da også å flagge denne tilhørigheten ved å ikle seg bunad, som har sin opprinnelse i de gamle folkedraktene som ble brukt i bondesamfunnet. Dette er ikke bare et velstands fenomen på vestkanten i Oslo. Vi kjenner til mange familier hvor det spinkes og spares for at konfirmanten skal få en bunad besatt med sølv.
Bonden har ikke alltid hatt like høg status i storsamfunnet, men vi føler at respekten for verdens viktigste yrkesutøver er i ferd med å vende tilbake i befolkninga. Sjøl ropene fra Vålerenga-klanen, “Vi hater bønda”, har avtatt i styrke. Og den angstbiterske redaktøren av Finansavisen skriver heller ikke så ofte om de grådige subsidiebøndene. Som styreleder og største aksjeeier i Hurtigruten, har Hegnar kanskje oppdaget at det er dumt å kaste stein når han sjøl sitter i glasshus?
Så hva skjer´a?
Vi tror flere og flere har fått øynene opp for at bonden er en ressursperson på ulike felt i samfunnet. Mange ser opp til bonden fordi denne lever i pakt med naturen. Folk gir da også uttrykk for at de setter pris på at naturlandskapet holdes åpent og pleies. Kokker i verdensklasse skryter av norske råvarer. De som sverger til økologisk mat oppdager at det blir mer og mer norskprodusert i butikkhyllene. Bondens marked har vært en suksess og har tatt bortskjemte byboere med storm. Den nye Mathallen i Oslo, hvor du finner kremen av norske matprodukter, tiltrekker seg folk som fluepapir.
Etter hvert har bonden tatt på seg andre oppgaver enn bare det å produsere mat. Gjennom ”Inn på tunet” og ”Grønn omsorg” har bonden blitt pedagog og garden er blitt en læringsarena for mennesker som av en eller annen grunn har havna på sida av samfunn, arbeidsliv eller skole. Om vinteren tror vi mange bymennesker har sendt bonden en varm tanke hver gang traktoren har brøytet og strødd glatte gater og fortau.
Bønder er også populær underholdning på TV, enten det er jakten på kjærligheten eller norsk bondeliv 100 år tilbake i tid. Hvor realistisk bilde disse seriene gir av et moderne landbruk kan selvsagt diskuteres, men vi tør påstå at PR-effekten for landbruket uansett er positiv. Vi har også registrert med glede at Aftenposten stadig oftere bringer balanserte artikler om landbruket.
Så rosinen i pølsa: Mange av Norges beste idrettsutøvere opp gjennom tidene kommer fra gard. Eksempelvis er både Olaf Tufte og Therese Johaug flotte ambassadører for landbruksnæringa. Men bonden overlever ikke på statusog gode ord. Som alle andre er bønder avhengig av en anstendig inntekt. Vi håper den positiviteten næringa tross alt opplever, vil gjøre det lettere å innfri kravene om inntektsvekst.
