addabadda.jpg
addabadda.jpg

Ædda bædda potita!

Over 40 prosent av norske matpoteter ender opp som potetmjøl og sprit. Potetene er enten for små, for store eller rett og slett for stygge. Stygge poteter i denne sammenheng betyr ikke nødvendigvis at de er fulle av skurv og råte. Det er nok om formen avviker fra det normale. Som barn kan jeg huske at vi spiste mer potet dersom den hadde et hode eller kanskje noen armer og bein ekstra.

Publisert

LEDER FRA BEDRE GARDSDRIFT NR. 9 2010

Vi som har levd en stund vet at ”stygge” poteter smaker like godt som ”pene”. Men hva hjelper vel det om bonden ikke får solgt dem? Økonomisk er forskjellen stor mellom konsum- og industripotet. Sjøl om brukeren har gjort sitt ytterste for å oppnå prima kvalitet, er det ingen som rår over vekstforholdene. I år resulterte det i sprukne poteter og mange søvnløse netter for dyrkerne. Potetprodusentene får gjøre som skøyteløperne:flytte innomhus for å unngå vær og vind.

Den moderne forbrukeren er kravstor og kresen. Troløs og på evig jakt etter like strømlinjeformede og lytefrie poteter som den franske sorten amandine, eller partypoteter som de også kalles. Mot disse smekre, franske modellpotetene kommer de fleste andre sortene til kort. Er de i tillegg uvasket, er det ingen som ofrer dem et blikk engang.

Higen etter skjønnhet og evig ungdom gjennomsyrer samfunnet. Snart må vel Jan Thomas hentes inn for å style potetene også? Silikon skal tette grohull og andre ujevnheter i overflata, mens botox skal gjøre rynkete poteter glatte igjen. EU fjerner nå det såkalte agurkdirektivet, som siden 1988 har forbudt salg av krokete agurker og andre ”stygge” grønnsaker. EU anslår at 20 prosent av de aktuelle grønnsakene og fruktene som var omfattet av direktivet måtte kastes, noe EU mener er forkastelig. Rett nok gjelder opphevelsen bare 26 av totalt 36 produkter. Men det er et skritt i riktig retning.

Sist helg besøkte vi Bondens marked på Bryggen i Bergen. Der forsynte folk seg friskt av de økologiske gulrøttene, sjøl om de var både krokete, hadde ulik størrelse og var fulle av jord. Vi kan bare håpe på at forbrukerne snart vender det perfekte ryggen og finner tilbake til det autentiske – der alle er unike og forskjellige. Ingen er tjent med et silikonsamfunn der alle er skåret over samme lest og hvor smilet er stivnet i munnvikene!

Denne lederartikkelen er hentet fra Bedre Gardsdrift nummer 9 2010

Du kan bestille abonnement på Bedre Gardsdrift her,

eller laste ned bladet elektronisk her

"