Mjølkerooboten har gitt eieren en ny og mer fleksibel hverdag. Men arbeidsmengden er om mulig enda større.. Foto: colourbox.com

Robot-bønder – den nye overklassen?

Å ha mjølkerobot gir status og du blir sett på som en «god bonde». Bønder uten robot føler seg ofte mindre verdsatt.

Publisert

Bønder med robot er mer framoverlente og har mer tro på framtida enn andre mjølkeprodusenter, sjøl om de til tider kan være bekymra for gjedsmengden. Dette er én av konklusjonene i en forskningsrapport fra Ruralis – Institutt for rural- og regionalforskning. Rapporten viser også at bønder med mjølkerobot får en mer fleksibel hverdag. Det betyr ikke at de jobber mindre, snarere tvert imot.

Økt produksjon som resultat

Omtrent halvparten av mjølka som produseres i Norge i dag kommer fra robot. Rapporten viser videre at mjølkeroboten fører med seg en del fordeler, som frigitt tid og at det ikke lenger behøver å være faste mjølketider.

Det viktigste funnet i undersøkelsen er at roboten gir bonden mye mer fleksibilitet og har endret hva bonden bruker arbeidstida si på. Omlegging til robot fører ofte til økt produksjon, både med tanke på areal og mjølkekvote. Roboten minsker altså ikke arbeidsmengden, men det skjer en forskyvning av hva arbeidstida brukes til.

Mer moderne livsstil

En annen fordel med robot er at du har større mulighet til å styre arbeidsdagen din. Du får en mer normal arbeidstid og kan dermed føre en mer «moderne livsstil» på lik linje med andre yrkesgrupper.

Gagner ikke likestilling

Når det gjelder arbeidsfordeling mellom kjønn viser rapporten at roboten ikke nødvendigvis fører til mer likestilling på norske garder, verken i fjøset eller i hjemmet. Det er med andre ord ikke forskjell på kvinner og menns ansvarsområder ut i fra om bøndene har mjølkerobot eller ikke.


Dette er undersøkelsen

Rapporten baserer seg på analyser av en landsdekkende spørreundersøkelse blant et representativt utvalg mjølkeprodusenter, som ble gjennomført av Ruralis i årsskiftet 2017/2018. Undersøkelsen formål var å gi data som kan belyse melkeprodusenters «nye» hverdag med mjølkerobot. Noen hovedtema var mjølkerobotens effekt på arbeidshverdag, HMS, livskvalitet, familieliv, arbeidsdeling, psykisk og fysisk helse.

Rapporten er en del av prosjektet «Nye strategier for avl, fôring, hygiene, helse og driftsledelse i automatiske melkesystemer (AMS)». Rapporten har som formål å belyse endringene i norsk landbruk som er knyttet til den kraftige økningen i andelen bruk med mjølkerobot de siste tiårene, med særlig blikk på bondens ståsted. Denne omveltningen i norsk landbruk handler ikke bare om en endring til en mer effektiv driftsmåte, men også en endring for garden i sin helhet for de menneskene som bor og/eller jobber på garden.

Kilde: Ruralis

 

Powered by Labrador CMS