Skroter rundballene - satser på plansilo
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) kutter ut rundballene til fordel for åtte plansiloer.
– Med plansilo vil kvaliteten på fôret som brukes i forsøksvirksomheten bli jevnere og bedre enn med dagens rullballer. Resultatet er bedre forskningsresultater, sier avdelingsdirektør Ingvar Selmer-Olsen ved Senter for husdyrforsøk, som drifter gardsbruket, Ås gård, ved NMBU.
Ferdig til førsteslåtten
– Siloene er ferdige og kan tas i bruk til den første graslåtten. Dermed er det nesten over og ut for rundballer på NMBU – så og si alt grasfôr vil heretter bli lagt i plansiloene, sa Selmer-Olsen ved åpningen av de åtte flunkende, nye plansiloene.
Fordel med finsnitting
Det er flere ulemper med rundballer, men i forsøkssammenheng er det den variable fôrkvaliteten som har vært den største utforingen. Det er også en stor fordel at silofôret er finsnittet til tre cm lengde og du kan lettere mekanisere blanding av fôr og utfôringa.
Finansiert av et spleiselag
Plansiloene er en del av ”fase 2” i utbyggingen av Ås gård. I tillegg til plansiloene omfatter denne fasen også et redskapslager og høylager. Totalt har de tre prosjektene en totalkostnad på rundt ni millioner kroner. Plansiloene er et spleiselag mellom Landbruks- og matdepartementet, Kunnskapsdepartementet og næringsaktører innen landbruket (TINE, Nortura, Felleskjøpet og KLF).
Åtte plansiloer
De åtte siloene dekker 1350 kvadratmeter, er 3,5 meter høye og kan romme opp mot 4000 m3 med gras. Kostnaden for betongkonstruksjonen er rundt 4,5 millioner kroner. Siloanlegget er delt inn i åtte like store deler for å ha nødvendig fleksibilitet for forsøk. Innvendig er siloene påført benarolje for å hindre at det sure fôret skader betongkonstruksjonen.
