Nedfrossen hanesæd i boks!
Nå har nederlenderne lært nordmenn kunsten å fryse ned hanesæd, slik at genmateriale kan bevares for ettertida.
Vi har genbanker med frossen sæd fra okser, værer, bukker og hunder, men hanesæd mangler i samlinga. Det skyldes rett og slett at vi ikke har hatt kompetanse nok på nedfrysing av hanesæd i Norge, skriver NIBIO.
Kunsten å fryse ned hanesæd
Det viser seg at hanesæd har noen egenskaper som gjør det vanskelig å unngå at sæden dør under nedfrysing. Dette er nå i ferd med å endre seg og i dag læres norsk personell opp i kunsten å fryse sæden på en forsvarlig måte. Læremesterne er nederlendere, som allerede i 2003 fant en metode for å fryse ned hanesæd, og som villig vekk deler sin kunnskap med andre.
60 haner som prøvekaniner
- Vi inviterte derfor Henrik Sulkers, lederen for den nederlandske genbanken for husdyrgenetiske ressurser, til Norge for å lære oss hvordan vi skal behandle hanesæden for at den skal tåle både nedfrysing og opptining uten å bli ødelagt. Her i Norge er det Ellen og Bjørn Erik Frislie, seminpersonalet i Norsk Sau og Geit (NSG), som har påtatt seg oppgaven å bli de nye spesialistene på nedfrysing av hanesæd. Etter noen dagers opplæring tidlig i februar, sitter nå metoden som den skal. De er allerede i full gang med å fryse ned sæd fra 60 haner som er tatt ut til å være med i pilotprosjektet, forteller Nina Sæther, leder ved Norsk genressurssenter.
Nederlenderen imponert over norsk teknikk
Nå har personalet ved Genbanken for fjørfe på Hvam lang erfaring med å tappe sæd fra hanene og inseminere hønene. Henrik Sulkers ble menget imponert over hvor effektivt personalet på Hvam fikk ut sæd fra hanene og ba om å lære teknikken. Etter kort tid satt den og nederlenderen var svært fornøyd med å kunne ta med seg en ny teknikk hjem. Her må det være lov å snakke om en vinn-vinn-situasjon!
Får svaret som påskeegg
Når sæd fra alle de 60 hanene som er med i prosjektet er frosset ned på flytende nitrogen, skal den tines igjen og brukes til å inseminere nesten 300 av hønene som står på Genbanken. Deretter skal det samles og ruges fram 1000 egg fra disse.
- Den endelige dommen på hvor vellykka prosjektet har vært, vil komme når vi får vite hvor mange av disse 1000 eggene som er befruktet, forteller Sæther. Håpet er at godt over 80 prosent av eggene er befruktet og svaret håper vi å ha før påske.
Genbanken for fjørfe
Genbanken for fjørfe har holdt til på Hvam siden 1974. I dag har den elleve forskjellige hønseraser. Fram til 1995 tok genbanken sikkerhetskopi av alle linjene som ble brukt i det kommersielle avlsarbeidet på verpehøns og slaktekylling i Norge. Da dette avlsarbeidet ble lagt ned i 1995, fikk genbanken en kanskje enda viktigere oppgave med å sikre at de norskutviklede og kommersielle hønselinjene ikke gikk tapt for ettertiden. I mer enn 20 år har Hvam hatt ansvaret for genbanken og sørget for at en ny generasjon med levende dyr blir klekket ut hvert år. Det er nylig gjort beregninger som viser at hønserasene på Hvam, til tross for relativt små populasjoner av alle rasene, har god genetisk variasjon og liten grad av innavl.
Genbanken har gjennom sin lange historie opparbeidet seg et stort kundenettverk. Genbanken selger kyllinger og unghøns til hobbyfjørfemiljøet og noen småskala eggprodusenter over hele landet. Ved å kjøpe dyr fra Genbanken er kjøperne garantert rasereine dyr som er testet for sjukdommer. Genbanken har et tett samarbeid med Mattilsynet og gjennomfører et strengt overvåkingsprogram for sjukdom der blodprøver og møkkprøver testes flere ganger i året.
(Kilde: NIBIO)
