Fjørfebønder overser helsefare
Fjørfebønder blir daglig eksponert for gass og støv, men oppsiktsvekkende mange er ikke sitt ansvar bevisst når det gjelder kartlegging og risikovurdering av egen arbeidsplass.
Hverken fjørfebonden eller de som jobber for ham veit nok om helserisikoen de utsettes for når de omgås fjørfe. Det konkluderer Arbeidstilsynet etter et besøk hos 49 fjørfeprodusenter i fjor. Det utgjør fem prosent av alle produsentene i Norge, som nå teller 1200.
Hensikten med tilsynet var å redusere risikoen for luftveislidelser og hudplager hos dem som arbeider med fjørfe.
7 av 10 fikk merknad
Arbeidstilsynet forteller at nesten halvparten av fjørfebøndene hadde mangler når det gjaldt kartlegging og risikovurdering av støv, gass og informasjon om slik eksponering. 67 prosent av tilsyna endte opp med en form for reaksjon, de fleste som vedtak om pålegg.
I tre tilfeller ble tvangsmulkt vedtatt for å få bøndene til å oppfylle pålegga.
Støv og ammoniakk
Lufta i fjørfehus inneholder støv fra dyra, strø og avføring, som bøndene puster inn store mengder av under arbeidet. Dette finstøvet inneholder et mangfold av biologiske komponenter som bakterier, soppsporer, midd og allergen - som på sin side kan føre til betennelser og sjukdom i lunger og luftveier.
I tillegg blir fjørfebønder eksponert for ammoniakk som blir danna ved kjemiske reaksjoner i dyreekskrementene, og som irriterer øyer, neser og øvre luftveier. Oppå det hele kommer helsefarlige kjemikalier i forbindelse med reingjøring.
Bruk industristøvsuger!
Hva må gjøres, spør Arbeidstilsynet, som i første rekke anbefaler jevne og målretta helseundersøkelser, samtidig som det er viktig med gode ventilasjonsanlegg i fjøsa.
Reingjøringsmetoder som er effektive mot støv er viktige. Her syndes det en del med tanke på oppvirvling av støv som når det brukes trykkluft, løvblåser eller kost, spade og trillebår. Som et alternativ anbefaler Arbeidstilsynet industristrøvsuger, noe som minsker danninga av støv.
