Norske storfeprodusenter har virkelig tatt kalvedødeligheten på alvor og gjort store framskritt de siste tre åra. Foto: colourbox.com

Lavest kalvedødelighet i Norden

Tall fra Kukontrollen viser at norske kalver har større sjanser til å overleve de 180 første dagene etter fødselen enn sine nordiske artsfrender.

Publisert

I 2015 var risikoen for at en norsk kalv skulle dø i løpet av de første 180 dagene etter fødselen på 2.5 prosent. Tilsvarende tall for de andre landene i Norden ligger på mellom tre og ni prosent.

Enda mer å gå på

Det er Åse Margrethe Sogstad, spesialrådgiver klauv- kalv- og ungdyrhelse hos Tine Rådgiving, som kommer med den gledelige meldinga. Hun er svært glad for at kalvedødeligheten har gått ned de siste tre åra. Sogstad tror det først og fremst skyldes bedre kalvingsforhold, tidligere tildeling av råmjølk og riktig mjølkefôring. Hun mener fortsatt at det er mulig å redusere dødeligheten ytterligere.

Andre ting å passe på òg

Sogstad bruker anledningen til også å minne om at det er andre lidelser som ikke nødvendigvis fører til død, men som gir dårlig trivsel for kalven og redusert vekst og produksjonspotensial. Det er luftveislidelser, diaré og leddbetennelser.

De vanligste årsakene til kalvedød

Vi siterer Åse Margrethe Sogstad på hva som fører til dødelighet:

«Hard kalving, kalving i løsdrifta og svikt i råmjølktilførselen er vanlige årsaker til kalvedød. Men ofte er problemer med kalvedød sammensatt. Dårlige rutiner for fôring av mjølk og grovfôr (for lite, dårlig hygiene), brå fôroverganger og dårlig hygiene i fjøset (luftkvalitet, underlag og så videre) er andre aktuelle faktorer.
Smitte kommer noe lengre ned på lista. Oppvarming av kalven og rask tilførsel av råmjølk (sondefôring når kalven ikke suger selv) kan være livreddende etter harde kalvinger.

Mineraltilskudd i sinperioden virker også forebyggende mot svakfødte kalver.

Det kritiske første levedøgnet

Her følger viktige tiltak for å unngå død og sjukdom hos kalv like etter fødsel:

  • Kalven skal ha råmjølk av god kvalitet (minst 50 g IgG/liter)
  • Gi råmjølk gjennom smokk med relativ liten åpning.
  • Mengde råmjølk ved første fôring bør tilpasses kalvens størrelse (8,5 % av kroppsvekt)
  • En middels stor kalv på 40 kg skal bli tilbudt 3,5 liter kroppsvarm (37oC) råmjølk så fort som mulig etter fødsel og senest innen to timer.
  • Virker kalven fortsatt sulten, tilby mer råmjølk
  • Kalven bør drikke ytterligere tre til fire liter i løpet av det første levedøgnet
  • Bruk all råmjølk fra første utmjølking før annen råmjølk
  • Stol ikke på amming. Gi råmjølk i flaske det første målet for å sikre at kalven får i seg nok
  • Kalver som ikke drikker eller kun får i seg en liter ved første fôring, anbefales sondefôring til anbefalt mengde. Spør din veterinær om opplæring.

(Kilder: Kukontrolldata, 2015 og Godt kalveoppdrett, 2015)

Powered by Labrador CMS