Varmesøkende droner finner sauen

Det varmesøkende kameraet hadde ingen problemer med å finne sauene som raskt dukket opp på skjermen. Foto: Morgan Frelsøy, Opp.no

Det varmesøkende kameraet hadde ingen problemer med å finne sauene som raskt dukket opp på skjermen. Foto: Morgan Frelsøy, Opp.no

NTNU-professor Svein-Olaf Hvasshovd fra Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap har i høst vært på sauesanking. Der fikk de erfare hvor utfordrende dette arbeidet kan være. Særlig i de tilfellene hvor sauene har klart å rive av seg bjellene og ikke gir lyd fra seg. Hvordan skal slike sauer lokaliseres?

Drone med infrarødt kamera

Etter å ha vært i tenkeboksen en stund foreslo professoren å bruke droner til ettersøk. Men det viste seg snart at droner aleine ikke var nok.

– Vi valgte å gå for et infrarødt kamera som er montert på dronen. Infrarøde kameraer fanger opp temperaturforskjeller og kan derfor brukes til å undersøke dyrelivet i et gitt geografisk område, sier Hvasshovd til nettstedet forkning.no

Vellykka test på Oppdal

I oktober foretok Hvasshovd og hans medhjelpere en test med en drone påmontert et varmesøkende kamera. En mann var dronefører, og en annen observerte dataene som det flyvende fartøyet matet dem med. Forholdene var ikke helt optimale da testinga foregikk i begynnelsen av oktober. Det var midt på dagen og ganske varmt. Det gjorde at Hvasshovd fryktet at temperaturforskjellen mellom sauen og bakken ville være for liten til at de syntes. Men det ble full klaff!

Hvit sau mot snø lett å oppdage!

– Sauen var veldig synlig. Det var et klart skille mellom bakken og sauen.

Er det snø på bakken, blir identifiseringen av sau enda lettere. Riktignok vanskeligere å se med det blotte øyet, men temperaturforskjellen mellom bakken og sauen blir større. Det liker det infrarøde kameraet. Derfor er Hvasshovd optimistisk med tanke på bruk av droner seint i sankesesongen.

Skal forsøke med fly med større rekkevidde

Under forsøket i Oppdal benyttet ekspertene seg av et såkalt quadkopter med fire rotorer, men en slik drone er ikke helt optimal fordi sauen kan være spredt over et stort område, og da er det nødvendig med en drone som kan dekke store arealer på kortest mulig tid. Da er ikke dagens droner den beste løsningen. De er batteribaserte og har relativt kort flytid, 20–30 minutter. Derfor vil teamet gjøre en tilsvarende test med en bensindrevet flydrone med et vingespenn på nesten to meter og som kan være i lufta i to til fem timer.

Noe for saueavlslag?

Dersom flyforsøket også viser lovende takter, kan det være snakk om å kommersialisere idéen. Professoren sier at sauebøndene er interessert i teknologi som kan redusere antall arbeidstimer i forbindelse med sanking. Men Hvasshovd ser også at det kan være flere skjær i sjøen. Kostnadene er en ting. Det er heller ikke gitt at alle saueeiere skal kunne operere en drone. Nødvendig tillatelse og sertifikat er en annen ting. Nyvinningen er kanskje mest aktuell for større sauebønder eller at saueavlslag slår seg om å anskaffe en drone med nødvendig utstyr.

Og hvem vet – kanskje blir det også vanlig å bruke droner til å gjete sauene, antyder professoren avslutningsvis og viser til videoen nedenfor: