Når kommunene er mer katolske enn paven i Roma
Noen ganger gir kommunene strengere vurderinger enn Statsforvalteren og andre overordnede organer, og iblant går de for langt i forhold til intensjonen i lover og rundskriv.
Vi skal se nærmere på et par slike saker. (Se helt nederst i artikkelen) Den ene er fra Bindal kommune i Nordland der to brødre fikk avslag på søknaden om konsesjon på grunn av at de skulle overta en eiendom i sameie. Den andre saken er fra Røros kommune, der formannskapet ikke ville gi fritak fra boplikten.
Politikernes frustrasjon og strenge saksbehandling i disse to sakene, som vi skal gå nærmere innpå, er forståelig. Slik frustrasjonen bør likevel ikke føre til at politikerne blir mer katolske enn paven i Roma, som i dette tilfelle er Storting og Landbruksdepartement. Det svekker tilliten til både demokrati og forvaltning når politikerne fatter vedtak som ikke er i tråd med regelverket, ikke minst når de gjøre dette mer eller mindre bevisst.
Samtidig registrerer vi her en protest fra distriktene mot det sentrale maktapparatet som vedtar «milde» lover. Det er politikerne i distriktene som best ser de uheldige konsekvensene av slike lover, som ser de uheldige sidene ved sameie, som ikke har tilstrekkelig med verktøy i verktøykassa for å kunne håndheve boplikten på eiendommer som de mener burde ha fast bosetting.
Likevel er det ikke bra når politikernes frustrasjon og strenge vurderinger går ut over enkeltpersoner, som i disse to sakene. Da er det bedre å ta dette opp med de sentrale myndighetene.
