Trenger kunnskap fra norske forhold
Er internasjonale funn om metangassutslipp fra beitedyr relevante for forholdene i Norge? Det skal forskere nå undersøke.
Metangassutslippet fra beitedyr er regnet som en av hovedkildene til klimagassen metan, noe som har ført til dagens opphetede diskusjoner om kjøttforbruk.
Internasjonale studier
Det meste av kunnskapen vi har på området kommer imidlertid fra utlandet.
– Problemet med det er at det innebærer ulikheter i klima, fôr og produksjonsforhold. Og spørsmålet blir da: Hvor pålitelig er disse resultatene for norske forhold? sier Vibeke Lind, som er forsker ved Nibios avdeling på Tjøtta.
Nå er forskere ved Nibio i gang med å undersøke om funnene som er gjort i utlandet er gjeldende også i Norge.
Klimagassutslipp og karbonlagring
Spørsmålet om beitedyr og metangassutslipp er imidlertid mer komplekst enn bare hvor mye metan som slippes ut med rapen. Hvordan fôret eller fôrtilsetning påvirker metaninnholdet er ett aspekt. Bærekraft i et større perspektiv et annet.
Beitedyr henter i stor grad mat fra områder som vi ikke kan benytte i matproduksjon på andre måter. Når sauene går i utmark, består fôret gjerne av viltvoksende gras og urter. Beitetrykket gjør at røttene vokser dypere og karbonlagringen i jorda øker. Forskerne skal derfor måle klimagassutslipp fra både dyr og beiter.
Les hele saken hos Nibio
