Se opp for store tall og høyt marktrykk

Denne lederartikkelen er hentet fra Bedre Gardsdrift nr. 10/2018.
Bli abonnent du også.

Nato-øvelsen Trident Juncture i høst er den største militærøvelsen på norsk jord siden 1980-tallet. Her fikk 45 000 soldater fra 30 land herje nesten fritt. Moroa kostet forsvaret den nette sum av 750 millioner kroner, men dette er bare en liten del av totalkostnadene.

Øvelsen er ikke bare en viktig maktdemonstrasjon, men også en miljøbombe av dimensjoner. Store militære kjøretøyer med motorer som ikke akkurat oppfyller utslippskravene raser gjennom inn- og utmark. Soldater gjør sitt fornødne på høyst upassende steder,
gjerder kjøres ned og jordpakking får helt nye dimensjoner. Samtidig blir ulv, jerv og sjeldne fuglearter jaget pokker i vold uten at vi hører et pip fra de ellers svært så ihuga naturvernerne.

I slutten av november var det bare utbetalt 8 millioner kroner i erstatninger, men dette vil nok stige betraktelig etterhvert. Ikke minst fordi krigerne har brukt mye dyrket jord og skog som slagmark. Skadeomfanget vil neppe være klart før til våren, og noen skader vil aldri bli bokført i offentlige dokumenter.

Hittil er det vel fregatten Helge Ingstad som har vekket mest oppmerksomhet. Sjøforsvarets stolthet til den nette sum av fire milliarder kroner havarerte og med det også sjøforsvarets stolthet. Denne båten, som forsvaret behandler med så stor eleganse, tilsvarer fem–seks jordbruksoppgjør, og forsvaret har faktisk gått til anskaffelse av fem eksemplarer til en samlet sum av 20 milliarder. Den ene fregatten skal dessuten bare fungere som leverandør av reservedeler. Hva det koster å drifte disse fregattene vet vi ikke, heller ikke hvor mye det koster å redde Helge Ingstad.

Kjøpet av disse fem fregattene er faktisk mer enn hele landbruksdepartementets budsjett for neste år (19,7 milliarder kroner). Et budsjett som også omfatter Mattilsynet og dermed matvaresikkerhet i tillegg til matberedskap. Forsvarets totale budsjett i 2019 er
for øvrig på nesten 59 milliarder kroner, det vil si nesten tre ganger så høyt som det norske «matbudsjettet» og en økning på rundt 15 milliarder de siste fem årene.

Likevel merker vi oss at mange politikere klager over at det bevilges for lite til forsvaret og for mye til landbruket. Faktisk er det ofte de samme politikerne som påstår begge deler. Greit nok at Donald Trump i Natos navn bidrar til å skremme opp forsvarsbudsjettet, men bør det ikke snart stilles samme krav til ressurs- og pengebruk i forsvaret som i landbruket? Hva er hensikten med et sterkt forsvar dersom vi ikke samtidig sørger for at befolkningen har mat og matvaresikkerhet? Vi vet ikke hvordan en eventuell krise vil arte
seg, men at matvaretilførselen vil bli rammet er åpenbart. Strømforsyning og drivstoff er også sentrale punkter. Derfor må vi ha lokal matproduksjon, egne såvarer og mange folk som kan dyrke mat. Forsvarets stridsrasjoner vil neppe være nok til oss alle.

Etter hvert som gamle fiender rasler med sablene, terrorfaren henger over oss og amerikanerne ikke lenger er så gode venner, er det viktig å ha et sterkt forsvar. Matsikkerhet er en del av det.

Se hva du kan lese om i Bedre Gardsdrift 10/2018 her