På kryss og tvers

Denne lederartikkelen er hentet fra Bedre Gardsdrift nr 07/2018.
Bli abonnent du også.

Luftkabler og høyspentledninger strekker seg på kryss og tvers over det ganske land. Mange av dem går, naturlig nok, over jordbrukseiendommer, enten det er dyrkamark eller beiteareal.

I den vesle bygda Litledalen i Hordaland, og i bygdene rundt, venter flere gardbrukere på avgjørelsen fra Statnett om hvor den nye 420 kV-ledning Blåfalli/Sauda-Håvik/Gismarvik skal gå. Konsekventutredningen skal være klar omtrent samtidig med at du har dette bladet i hånden.

I Litledalen er innmarka allerede full av høyspentledninger som fører lokalprodusert strøm. Den nye kraftlinja, som skal frakte strøm fra kraftstasjonen i Blåfalli til Karmøy, er tenkt plassert i utkanten av dyrkamarka, men der er det jo beiteområder og skogteiger. Og ei kraftlinje kan ikke trekkes over trær, så kraftgatene må ryddes, opp til førti meter i bredden.

Bøndene er forventet å akseptere disse inngrepene og avstå arealet til det beste for samfunnet. Det er jo til fellesskapets nytte, er det ikke? I dette tilfellet er det kanskje først og fremst til nytte for Hydro Aluminium Karmøy, hvis anlegg ligger nettopp ved Håvik.

Gardbrukeren kan protestere, skrive høringssvar og forsøke å påvirke hvor kraftgatene skal plassere for å gi minst mulig inngripen, men når de ansiktsløse etatene har foretatt sine utredninger og sendt sine søknader, er det sjeldent annet å gjøre enn å akseptere overmakta.

Men like raskt som storsamfunnet tar seg til rette, like sendrektige er det til å rette opp feil. Om de i det hele tatt gjør det. Da en storm for en tid tilbake blåste ned linja til enkelte abonnenter i Hedmark, valgte Telenor like godt å si opp abonnementet deres. Problem løst! I alle fall for Telenor.

Verre er det for dem som sitter igjen uten et reelt alternativ. Telenor tar seg grovt betalt for mobilnettet, og med liten og spredt bebyggelse er innbyggerne der omtrent sist i køen når det kommer til fiberutbygging. Farsen blir total når Telenor selv ikke vil anbefale egne mobilnettprodukter til kundene som mistet bredbåndabonnementet, men anbefaler bredbånd. Som de altså ikke tilbyr.

Det vil kanskje overraske en og annen blåruss, men bønder flest bor ikke i byer. Råvarene til maten vår blir stort sett blir produsert på bygda eller langs kysten, og ikke innenfor ring 3 i Oslo. Da er faktisk gardbrukerne avhengig av å ha tilgang på grunnleggende infrastruktur der de bor, og ikke bare ha anlegget utplassert på eiendommen.

Bønder har i alle år bidratt mer eller mindre velvillig til utbygging av kraftnett og mobilnett ved å avstå arealer til kraftgater og mobilmaster. Men når ulempen gang etter gang blir ensidig, kan velviljen surne.