Mentalt krevende å kjøre hogstmaskin
Å være skogsmaskinfører er ikke fysisk like hardt som å være skogsarbeider for 100 år sida, men det er til gjengjeld en stor mental belastning å operere de meget avanserte hogstmaskinene.
– Den mentale biten ved det å føre en hogstmaskin er svært undervurdert og sjansen for å bli mentalt utmattet er absolutt til stede, sier skogforsker Giovanna Ottaviani Aalmo fra Norsk institutt for bioøkonomi, Nibio.
Sammen med hogstmaskinførere hos Glåmdal Skogservice i Magnor i Eidskog, Hedmark har Aalmo, startet en pilotstudie av hogstmaskinførernes mentale belastning.
Hvordan påvirker årstiden?
I alt seks skogsmaskinførere deltar i undersøkelsen som foregår i juni og november. Tidspunktene er ikke tilfeldig valgt. Aalmo vi nemlig se om dagslyset innvirker på om førerne blir fortere trøtte om vinteren enn på lyse juni-dager.
– Vi forventer å finne en positiv sammenheng mellom antall timer på jobb og trøtthet, og en negativ sammenheng mellom lysforhold og trøtthet, sier hun
En stressende hverdag
Hogstmaskinen er koblet til internett, og stadig oppdaterte priser på tømmer av ulik kvalitet blir lastet ned til hogstmaskinen flere ganger hver dag. En vanlig arbeidsdag for en hogstmaskinfører er på mellom åtte og ti timer.
I tillegg skal det tas hensyn til viktige biotoper for sjeldne dyr, planter og sopp, og ikke minst kulturminner, som det er mye av i skog. Samtidig skal skogsmaskinførerene styre hogstaggregatet, slik at de unngår å skade jorda.
En hogstmaskin er dessuten et svært farlig redskap. Det er mye drivstoff involvert, og årvåkenhet i forhold til sikkerhet er svært viktig, understreker Aalmo.
Hogger to trær i minuttet
Hogstmaskinføreren arbeider aleine og styrer mer enn ti elektrohydrauliske operasjoner på hver joystick. Det er et høyt produksjonskrav, og mange trær skal felles på kortest mulig tid.
– Hvert tre må vurderes, og arbeidstempoet ligger på rundt to hogde trær hvert minutt. Det er klart det kan bli hektisk og krevende for dem som skal styre en slik hogstmaskin, forklarer Aalmo.
– Mental tretthet øker sjansen for å gjøre feil på jobb. Det er noe alle vet. Derfor er det så viktig å finne ut mer om hvilke konsekvenser overarbeid fører til, ikke bare når det gjelder effektiviteten til skogsmaskinoperatørene, altså hvor mye tømmer de klarer å hogge, men også når det gjelder sikkerheten til operatørene, sier hun.
Måler puls og hjerteaktivitet
Aalmo undersøker sammenhengen mellom høy mental arbeidsbelastning og skogsmaskinførernes produktivitet.
– Vi brukte både selvvurdering og vanlige fysiologiske målinger, slik som puls- og hjertefrekvensvariabilitet, forteller Aalmo.
I tillegg skal kvaliteten og effektiviteten på det arbeidet som hogstmaskinføreren utfører undersøkes. Det er det som kalles en kost/nytte-analyse.
250 skogsentreprenører i Norge
– Vi håper jo å finne mange gode forslag til hvordan man kan overvåke og administrere trøtthet. Det vil være av stor betydning for både helsen og lønnsomheten til det norske skogbruket, avslutter Aalmo.
Skogbruket i Norge hogger mellom åtte og ti millioner kubikkmeter tømmer hvert år. I alt er det 250 bedrifter som jobber med hogst, og hver bedrift har mellom to og fem skogsmaskinførere.
