Økt genotyping av kviger og kyr
Etter at det ble åpnet for genotyping av NRF-hunndyr 1. juni, er det bestilt testing av 3689 kvigekalver og kyr, melder GENO.
Bare i juni ble det bestilt genotyping av 1400 kviger og kyr. I juli og august var det rundt 300-500 bestilte prøver per måned. I september økte pågangen ytterligere, da vi nå nærmer oss toppsesongen for inseminering.
Kvigene dominerer
Over halvparten av dyrene det er bestilt genotyping av, er ungdyr og kvigekalver. Mange ønsker å teste dyr som skal danne stammen i rekrutteringa i besetninga framover. Dette er med andre ord individer som mest sannsynlig blir mødre til neste generasjon
Lurt å teste de eldre dyrene også
GENO mener også det er smart å genotype eldre kyr som har bidratt med sine arveanlegg i buskapen. I disse tilfellene har du også opplysninger om produksjon, sjukdomsbehandlinger og fruktbarhet osv. som supplement til genotyping. Dette er et positivt bidrag til avlsverdien for de genotypede kalvene. Det å ha begge foreldrene genotypet, kontra bare én, vil dessuten øke sikkerheten på avlsverdien til det enkelte dyret.
Gavner hele NRF-populasjonen
Genotyping av kviger og kyr i egen besetning har stor betydning for god avlsplanlegging og vil gi en mer effektiv avlsframgang i egen besetning, hevder GENO. Dette fordi avlsverdiene til hunndyra blir sikrere, og derfor kan man ta gode og sikre valg for rekruttering av mødre til neste generasjon.
Genotyping av hunndyr er også positivt for avlsframgangen i hele populasjonen. Ved å genotype dyr i egen besetning bidrar man dermed til avlsframgang i hele populasjonen, lyder den direkte oppfordringa fra GENO.
Hva er genotyping
Å genotype et dyr betyr at man leser av enten hele eller deler av arvematerialet (DNAet) til dyret. Denne informasjonen kan brukes til å øke den genetiske framgangen ved at informasjonen blir inkludert i avlsverdiberegningene.
Grunnlaget for prøven er at du tar ut en vevsprøve fra øret til dyret som sendes inn for genotyping. Samtidig setter du inn et grønt øremerke som indikerer at individet er genotypet.
Å anvende informasjon fra arvematerialet (DNAet) for å øke avlsmessig framgang ble først foreslått av Theo Meuwissen ved NMBU (Ås) i 2001.
(Kilde: Geno)
