Her er den norske redskapsbæreren

En modell av redskapsbæreren ble vist på Agrovisjon i 2019. Nå er derimot prototypen klar i full skala. Drømmen skaperne hadde om en autonom redskapsbærer ser ut til å ha blitt virkelighet. Den ble vist fram i Leksvik torsdag. I første omgang skal prototypen testes i diverse sammenhenger, blant annet ved Nibio på Steinkjer.

- Nå skal vi testkjøre ut sesongen i år, måle og sanke data, så skal vi videreutvikle redskapsbæreren. Målet er å kunne levere den til et utvalg kunder i 2022, sier Jostein Sandvik, daglig leder i AutoAgri.

El og hybrid

Redskapsbæreren skal komme i to utgaver, en som er helelektrisk og en hybrid som da i tillegg vil ha en dieselgenerator som drifter el-motorene.

I hvert hjulnav sitter det en el-motor som sørger for framdrifta. De kan yte maks 17 kW hver. Hvert hjul er svingbart, og gjør at redskapsbæreren kan snu på hæla. Den kan også kjøres i alle retninger, både sideveis og diagonalt.

Når det kommer til kapasitet og batteritid, vil ikke Jostein si så mye enda. Det må testes en hel del først. Det vil naturlig nok kreve mer energi med tungtgående PTO-redskap, som er noe av grunnen til at redskapsbæreren også vil komme i en hybridutgave.

Redskapen i midten

I tillegg til klimagassutslipp er jordpakking og jordhelse av hovedgrunnene til at folkene i AutoAgri har utviklet denne redskapsbæreren. Derfor har de plassert redskapen i midten, så vekta av den skal fordeles bedre på alle fire hjul. Prototypen har en egenvekt på rundt 2400 kilo, og skal kunne løfte 2000 kilo på trepunkten. Det er da en klaring på rundt 1,7 meter fra trepunkten til bakhjula.

Redskapsbæreren kan drifte redskap som krever kraftoverføring, som for eksempel beitepusseren på bildet. Kraftoverføringa driftes elektrisk, og kan kjøres trinnløst opp til 1000 o/min. Hydraulikkpumpa driftes naturlig nok også elektrisk, men er ikke dimensjonert for å drifte hydraulikkmotorer på redskap. Kun sylindre.

Førerløs

Siden redskapsbæreren er førerløs, skal den selvsagt kunne jobbe på egenhånd. Arbeidet settes opp på en fjernkontroll, og arbeidet guides av GPS med RTK-signaler. Om oppsettet til redskapsbæreren skal kunne prate med eksisterende GPS-systemer om blant annet A- og B-linjer, er ikke klart enda.

Når så arbeidet er over og den skal flyttes, kan den fjernstyres via den nevnte fjernkontrollen. Redskapsbæreren er 240 bred for å enkelt kunne transporteres.