Tidligpensjon krever langsiktig planlegging

Bøndenes organisasjoner kjempet i fjor fram en ordning med tidligpensjon for landbruket. Dette er en lignende ordning som enkelte lønnstakergrupper allerede har hatt noen år (ATP). Ordningen trådte i kraft 1. januar 1999 og opplegget er omtrent det samme som for vanlige lønnsmottakere. Ettersom ordningen er en del av jordbruksavtalen, vil rene skogbrukseiendommer falle utenom, men den vil være aktuell for det vanlige landbruket med skog og gartneri. Hovedformålet er å lette eiendomsoverdragelsene og stimulere til bedre rekruttering i næringa. Det har vært mange signaler den siste tida som tyder på at generasjonsskiftet går atskillig tregere enn tidligere. Det er derfor et absolutt krav at det skjer et eierskifte før pensjonen kan tre i kraft. Vedkommende kan ikke drive noe landbruk for egen regning. Dette betyr også at forpaktere faller utenom, ettersom de ikke har gard å overdra. Avtalen er en tobrukerordning som vill gjelde både for ektepar og samboerpar. Alt etter forholdene kan det bli pensjon på begge, eller bare på den ene, i parforholdet. Pensjonen vil gjelde fra 62 årsalder og opp til regulær pensjonsalder på 67 år. Det er stilt flere vilkår for å komme med, og mange vil antakelig falle utenfor i første omgang.Ordningen kan også ha betydning for din periode som vanlig pensjonist ettersom tidligpensjonene ikke gir pensjonspoeng til folketrygden.

Betingelser for tidligpensjon

Førtidspensjonen stiller krav til brukstid, inntektsforhold og eierforhold. Du må ha vært gardbruker i minst 15 år, ektefelle/samboer må ha bodd og arbeid på bruket i minst fem år, og de må ha fylt 60 år før de kan bli tidligpensjonister. Videre kreves en referanseinntekt på minst 90 000 kroner. Referanseinntekt beregnes ut fra gjennomsnittet de siste fem siste åra og er definert som næringsinntekt i jordbruk og gartneri, skogbruk, samt sjukepenger i næring. Med andre ord det samme beløpet som kommer fram på side 2 (2.7) i selvangivelsen. Også annen virksomhet kan legges til grunn dersom det har nær tilknytning til gardsdrifta, men minst 25 prosent av referanseinntekta må komme fra jordbruk og gartneri.Det er også forskjellige krav til inntekt ved enbruker- og tobrukerpensjon. Ved enbrukerpensjon må referanseinntekta utgjøre minst 2/3 av brukets samlede inntekter, medregnet referanseinntekt. Ved tobrukerpensjon må en ektefelle ha mindre enn 80 000 kroner fra annen inntekt, og bruker med ektefelle må ha minst 50 prosent av samlet inntekt i referanseinntekt.

Pensjonsytelsene

Enbrukerpensjon vil bli gitt med inntil 85 000 kroner. og tobrukerpensjon med inntil 136 000 kroner, som blir delt likt mellom ektefellene. Hver av ektefellene kan tjene opp til 100 000 kroner som lønns- eller næringsinntekt utenom bruket uten reduksjon i tidligpensjonen. Er inntekta større, blir pensjonen avkortet med 50 prosent av det overskytende.

Følger for ordinær pensjon ved 67 år

Ettersom tidligpensjon ikke gir pensjonspoeng, kan det bli avkorting i tilleggspensjon i folketrygden. Som fortalt i Bedre Gardsdrift nr. 1/1999 blir tilleggspensjonen avkortet dersom vi har mindre enn 40 år med pensjonspoeng. Dersom vi tar utgangspunkt i grunnbeløpet for 1998 (kr 44 413,-), sluttpoengtall 4,46, og beregner ut fra henholdsvis 40 og 35 år med registrerte pensjonspoeng, får vi følgende regnestykke: a) Tilleggspensjon: kr (44 413 x 4,46) x 0,42 x 40/40= kr 83 195,-b) Tilleggspensjon: kr (44 413 x 4,46) x 0,42 x 35/40= kr 72 795,-

Differanse pr. år blir: kr 10 400,- Med 10 år pensjonstilværelse blir differansen ca. 105 000 kroner. Har du anledning til å tjene penger mens du er tidligpensjonist, kan du oppveie mye av tapet. Har du for eksempel lønnsinntekt og sparer 21 800 kroner pr. år i fem år, vil det bli et tilsvarende beløp. Med tanke på at det er få som kan trekke slike beløp ut fra virksomheten til gardens nye eier, vil lønnet arbeid i annen virksomhet være eneste mulighet..

Generasjonsskifte

Det er et absolutt krav at du må overlate garden til ny eier for å kunne bli tidligpensjonist. Dersom eierskiftet skjer nokså brått, er det mange positive forhold som kan gå tapt med tanke på skattemessige forhold. For eksempel avbruddsligning for skogen, eller gevinst ved overdragelse av driftsløsøre. Det blir med andre ord vanskelig å benytte de mulighetene som en delt overdragelse kan gi oss.Ved delt overdragelse er det spesielt forpaktning og kompaniskap vi har i tankene. Disse ordningene gir en gunstig oppskriving av driftsløsøre ved familieeierskifte. Vi kan vise dette ved et eksempel, der vi har følgende forhold hos tidligere eier:

Statusverdi i regnskapet Full verdi(takstverdi) Maskiner 110 000,- 280 000,- Buskap 150 000,- 270 000,- Varelager 75 000,- 155 000,-Sum 335 000,- 705 000,-

Vi ser her at dette blir 370 000 kroner i forskjell. Når selger overdrar driftsløsøret til statusverdi, vil neste generasjon få en inngangsverdi i sitt regnskap på 705 000 kroner. Det gir større avskrivningsgrunnlag, og mindre gevinster ved salg av driftsmidlene. Det er en betingelse at dette skjer som et ledd i det totale eierskifte til vedkommende overtaker, og det må være en arveberettiget person. Salget må derfor innberettes til myndighetene som arveforskudd. Det blir riktignok en arveavgift, men det er relativt store fribeløp før det blir beregnet avgift. For at dette skal bli godtatt av likningsmyndighetene må det altså være et ledd i en reell overdragelse, og det må være fire-fem år mellom denne overdragelsen og overdragelsen av sjølve eiendommen. Ellers kan det bli vurdert som skattemessige disposisjoner, og bli skattlagt som vanlig salg. Dersom du velger å satse på denne løsningen og samtidig ønsker å bli tidligpensjonist ved 62-årsalder, bør avtalen om forpaktning eller kompaniskap inngås ved 58års alder. Dette er tidlig for mange. Når det gjelder forpaktning er det også problematisk at forpaktningavgifta prinsipielt ikke er betraktet som næringsinntekt, og dermed ikke gir grunnlag for pensjonspoeng. Ved kompaniskap derimot blir begge partene aktive næringsdrivende, og får beregnet personinntekt og pensjonspoeng.Systemet med kompaniskap var ganske utbredt i 80-åra og først på 90-tallet. Så forkludret myndighetene dette systemet med uklare regler i forbindelse med skattereformen. Nå er kanskje tida inne for å ta denne ordningen i bruk igjen, sjøl om den er litt mer komplisert, både når det gjelder organisering og regnskapsføring. Det bør ikke være noen hindring.