River tårnsiloene

KALNES: I disse dager tar Kalnes Jordbruksskole i bruk et splitter nytt plansiloanlegg. En av skolens tårnsiloer er allerede revet og de andre vil bli stående ubrukte.

Publisert

(Fra Bedre Gardsdrift nr. 5/1998)

Tidlig på 70-tallet tok Kalnes Jordbruksskole i bruk tre store tårnsiloer som den gangen representerte noe av det mest teknisk avanserte som var å finne på markedet. Hver silo hadde en diameter på 9 meter og var 16 meter høye. Legging i silo skjedde med transportbånd og fylltømmer. Et system med sentrumsjakt sørget for at fôret ble tatt ut ved hjelp av fylltømmer og sendt ned gjennom en sjakt midt i siloen. Her falt fôret ned på transportband og ble transportert rett inn til fôrbrettet. Tanken var å skape et «trykk på knappen system» der hele fôringa fra silo til fôrbrett gikk automatisk. - Fint når det fungerte, men med totalt 126 meter transportband blir vedlikeholdsbehovet stort.

Utett tårnsilo

At skolen i lengre tid har slitt med å holde siloene tette gjør ikke situasjonen særlig bedre. Samtlige tre betongsiloer ble behandlet med syrankal da de var nye, men belegget flasset av etter kort tid. Deretter ble det forsøkt med epoxy. To av siloene ble dessuten sandblåst, tettet og fuget med glassfiber på de verste stedene. En tredje silo ble behandlet med Eworal i 1983. Dette var for øvrig den metoden som fungerte best på Kalnes, men helt bra ble det ikke.

Deretter forsøkte skolen seg med poser av typen Proton i de to dårligste siloene. Heller ikke dette holdt tett. Det ble hull og problemer rundt lukene.

En silo er også behandlet med middelet Resfleks. Før dette plastbelagte belegget ble påført, ble siloene både sandblåst og tørket. Likevel ble det blærer i belegget og heftproblemer på veggen.

Store investeringer

Med andre ord er det investert store beløp i vedlikehold de drøye 20 åra siloene har vært i drift. Driftsleder Gunnar Line ser ikke bort fra at skolen har vært ekstremt uheldig, og at vekslende betongkvalitet kan ha vært en medvirkende årsak.

Siloene er vurdert av eksperter, men disse nøyer seg med å slå fast at kvaliteten er brukbar på de stedene der det er tatt prøver.

For en tid siden ble det slått fast at også det mekaniske utstyret snart er modent for utskifting. Det ville alene utløse en kostnad på 1,4 millioner kroner, og er årsaken til at skolen nå har valgt å bygge helt nytt.

Valgets kvaler

Før avgjørelsen ble tatt, vurderte skolen en mengde forskjellige løsninger. Erfaringene med betongsiloer fristet ikke til gjentakelse sjøl om dette også ble vurdert. Et annet alternativ var å satse på nye stålsiloer eller å bygge stålsilo inne i de gamle tårnsiloene. Stålsiloer ville ikke blitt noe dyrere i utgangspunktet, men skolen la vekt på de årlige kostnadene og behovet for teknisk utstyr.

Systemet ville satt ekstremt store krav til viftekapasitet. Dessuten mente beslutningstakerne å kunne registrere korrosjon på vifter i de anleggene som ble besøkt.

Rimeligere løsning

Totalt mener skolen å ha spart 150 000 kroner i årlige driftskostnader på å velge plansilo. To nye tårnsiloer er dessuten en mye mindre fleksibel løsning enn de valgte plansiloene. Anlegget er delt inn i fire avdelinger og gir rom for flere fôrslag.

De fire like store avdelingene har en samlet kapasitet på 2400 kubikkmeter fôr. Konservering skal skje gjennom CO2-utvikling i massen. Med andre ord skal det ikke brukes noen form for tilsetningsmidler. Pressafta samles opp i tverrgående renner og med fall mot hver renne. Rennene legges med fall slik at væsken ledes ut av bygningen og samles opp. Over rennene legges det kjørbare rister.

Dessuten er anlegget forsynt med både tak og vegger. Det betyr at bygningen også kan brukes til andre gjøremål.

Lærer av bøndene

For å effektivisere silolegginga, skal skolen den første tida la seg undervise av bønder i distriktet. Brødrene Vasstveit har lang erfaring med å effektivisere handteringslinja i silolegginga. Brødrene driver mjølkeproduksjon i omtrent samme omfang som på Kalnes. Det vil si 110 årskyr pluss fullt påsett. Likevel klarer brødrene silolegginga på 2-3 dager. Det er en tredjepart av den tida skolen har brukt fram til i dag.

Ny fôrsentral

Uttak fra silo skal skje ved hjelp av hjullaster, og fôret skal transporteres til en nu fôrsentral som er under oppføring.

Relaterte artikler:

- Plansiloen - bedre enn sitt rykte?For 20 år siden ble plansiloene erstattet med tårnsiloer og utstyr for rundballeensilering. Nå har vinden snudd. Plansiloer er igjen akseptert både i det norske og det internasjonale jordbruket.

" - Plansilo krever god planlegging:God planlegging, rask innlegging, ensartet masse, god tetting med plast, stor traktor til pakking og stort uttak i lengderetning, er ingrediensene i å få en god plansilo.

"