Ren rundballepresse gir problemfri nettbinding

Rundballepressa er klar til bruk. Alt virker tilsynelatende perfekt. Du starter opp, nettet revner og surrer seg rundt valser og lignende. Du har et problem og nettet får skylda.

Publisert

(Fra Bedre Gardsdrift nr. 3/2000.)

Kanskje kan det være en ide å titte litt ekstra på pressa før du tar strupetak på nettleverandøren. Nettkvaliteten er viktig, men stell og vedlikehold av presse er enda viktigere, mener Myrvang. Han peker her på noen av de viktigste punktene.

1) Godt renhold. Alle deler og komponenter som er i kontakt med nettet må være grundig rengjort før bruk. En liten grasdott kan være alt som skal til for at nettbindinga begynner å kragle.

2) Sjekk bevegelige deler. Alle deler skal gå lett.

3) Gummiruller kan klebe under fuktige forhold. Det kan skape problemer i forbindelse med bruk av nett. Løsningen kan faktisk være å pudre gummirullen med talkum, sjøl om dette vanligvis ikke er nødvendig.

4) Skarp kuttekniv. Kniven er det siste og kanskje største problemet. Mange av nettproblemene oppstår nettopp når nettet skal kuttes. Også her er renhold viktig. Kniven må dessuten være skarp og fri for rust. Derfor bør den oljes når pressa settes bort. Før bruk kan du pusse med smergelpapir. Er kniven svært dårlig bør den skiftes ut. Prisene varierer, men normalt vil dette være en rimelig investering.

Bruk landbruksdrag

Rundballepressa bør monteres i landbruksdrag. Det er dette som gir optimal drift. Velger du å koble deg inn på trekkroken vil du ikke få et like godt resultat, påpeker en av Europas største presseprodusenter, Claas, som holder til i Metz i Frankrike.

Bruk rive

Mange slår graset i enkle strenger og kjører rundballepressa rett i strengen sjøl i dårlig andreslått. Ofte blir dette kompensert med kjøring i stor hastighet under pressing. Det belaster utstyret unødig mye.

Mange vil utvilsomt være tjent med å investere i ei rive. Da kan du redusere kjørehastigheten og likevel øke kapasiteten vesentlig, mener Claas-importøren, LMB.

Firmaet minner også om sin nyeste slepeslåmaskin Claas Disco 3000 AC. Denne har arbeidsbredde på tre meter, og gjør det mulig å legge en streng først, og deretter den neste oppå samme streng. Strengbredden kan varieres fra 1,6 til 2,5 meter. De fleste av konkurrentene har lignende utstyr.

Nett må lagres med omtanke

Plastprodukter som brukes i landbruket, er som regel ikke UV-stabilserte. På godt norsk betyr dette at produktene blir ødelagt dersom de i lengre tid blir utsatt for sollys.

Nettruller, som blir utsatt for sollys, vil være ødelagt etter kort tid. Lagrer du rullene i originalemballasjonen er det derimot uproblematisk å bruke nettruller fra fjorårssesongen, mener Sven-Åge Myrvang, Felleskjøpet Maskin.

Tåler ikke lys

At plastproduktene ikke er UV-stabiliserte, skyldes først og fremst et ønske om å holde prisene på et akseptabelt nivå. En beskyttelse mot sollys ville medført en enda kraftigere prisøkning. Dessuten er det ut fra et miljømessig synspunkt ønskelig at nedbrytingstida ikke skal være altfor lang, forklarer han.

Myrvang tror nettkvaliteten altfor ofte får skylda når pressa ikke fungerer som den skal.

- Velger du blant de mest kurante nettproduktene på det norske markedet får du en brukbar kvalitet, mener han og legger til at Felleskjøpet har markedsført flere forskjellige merker de siste årene uten at det er påvist nevneverdige kvalitetsforskjeller.

Fra tid til annen dukker det opp enkelte nybegynnere på markedet, men stort sett vil disse forsvinne i løpet av kort tid. De fem mest solgte merkene er helt dominerende her i landet, hevder han.

Strekkfilm er ferskvare

Strekkfilm er atskillig mer følsom når det gjelder lagring. En stor andel av den strekkfilmen som blir solgt her i landet (blåst film), må faktisk kunne betraktes som ferskvare og handteres deretter.

Velger du for eksempel å la filmen ligge til neste sesong, vil klebeegenskapene bli vesentlig forringet, og du får problemer når du skal pakke. Støpt film tåler lagring mye bedre, men strekkfilm, som er produsert på denne måten, er på vikende front (Se BG nr 5/99 side 30).

Du kan laste ned Bedre Gardsdrift nr. 3/2000 her.

"