Hvordan reagerer kroppen på landbruksstøv?

(Fra Bedre Gardsdrift nr. 5/1999.)

Hva er landbruksstøv?

Landbruksstøv inneholder partikler som stammer fra korn, halm, høy, kraftfôr, strø, hår, møkk og jord som handteres eller er i bevegelse. Det organiske støvet er farligere enn det uorganiske. Respirabelt støv er under 5 my (5/100 mm i diameter) og kan trekkes helt ned i lungene under innånding. Støv med størrelse 5-10 my deponeres i nedre luftveier og partikler over 10 my i øvre luftveier.

Mange av støvpartiklene kan i seg sjøl være farlige. Dessuten kan de danne grobunn for vekst av sopper, bakterier og midd.

• Bakterier finnes i gjødsel, hudpartikler og humus. En spesiell type bakterier, aktinomycetene, vokser som muggsopp på fuktig organisk materiale som strø, kraftfôr, korn og høy. Ved handtering av muggen vare, kan store deler av sporene frigjøres. Kroppens immunforsvar kan reagere sjøl om bakteriene er døde.

• Muggsopp begynner å vokse på korn og kraftfôr når vanninnholdet overstiger 20 prosent. I løpet av et døgn kan en spore vokse til en koloni som sprer millioner av sporer. Sporer fra muggsopp framkaller en allergisk reaksjon.

• Midd er et edderkoppdyr som er 0,1 til 1 mm stor. Du kan forvente å finne midd der lagerforholdene er dårlige. Midd lever av muggsopp, kornkimer og andre midd. Middens ekskrementer og fragmenter fra døde midd er allergiframkallende.

Slik reagerer kroppen

• Slimhinneplager. Med slimhinnesymptomer menes kløe i øyne, renning fra nesa, nysing og hosting. Ca. 20 prosent av bøndene har slike plager. Ved kosting, veiing av gris, manuell fôring eller arbeid med støv, kan prosenten stige til 50.

• Feberreaksjoner. I forbindelse med arbeid som medfører store mengder muggsopp i lufta, kan du etter noen timer oppleve frysninger, verk i muskulaturen og feber, nesten som influensa. Ofte blir disse symptomene fulgt av hoste og følelse av tett bryst. Influensasymptomene går over på noen timer om eksponeringen ikke vedvarer. Feberreaksjon (toksisk feber) tyder på meget stor eksponering av muggsopp. Toksisk feber kan lett forveksles med bondelunge (se under) og gir betennelse i lungeblærene. Varer betennelsen lenge, vil lungeblærene ødelegges og erstattes med bindevev som ikke har pustefunksjon.

• Bondelunge forårsakes av stor støveksponering over lengre tid. Sjukdommen er alvorlig, men svært sjelden. Hvert år oppdages det ca. to tilfeller blant 10 000 personer som har tilknytning til landbruksarbeid. Feberreaksjon kan være et varsel om at bondelunge er under utvikling. Bondelunge kan føre til lungefibrose som er omdanning til arraktige bindevev.

• Kronisk bronkitt. Vedvarende påvirkning av landbruksstøv kan føre til tetting av slimhinnene i de små og mellomstore luftveiene. Dette gir seg utslag i økt slimproduksjon med tilhørende hoste. Ved konstant plage betegnes dette som kronisk bronkitt. Rundt ti prosent av norske bønder er rammet av denne lidelsen. Risikoen er størst for svineprodusenter og seks ganger høyere for røykende heltidsbønder med dyr, enn for ikke-røykende deltidsbønder uten dyr.

•Astma skyldes kombinasjonen arvelig anlegg for astma og allergi og påvirkning av pollen og landbruksstøv. Her spiller ikke røyking så sterkt inn som ved kronisk bronkitt. Ved astma oppstår en akutt betennelsesreaksjon i bronkienes slimhinner. Som ved fremmedlegemer i lungevevet, skjer det en utvidelse av blodårene samtidig med at den glatte muskulaturen trekkes sammen. Resultatet er en innsnevring av luftveiene med økt produksjon av slim. Vanlige symptomer er hvesing og piping i brystet ofte ledsaget med hoste og slim. Astmaanfall kan være livstruende. Forskningsrapporter viser at de som arbeider med griser og høns er mest utsatt. Risiko for å utvikle astma øker med alderen.