Godt våronnarbeid gir problemfri innhøsting

(Fra Bedre Gardsdrift nr: 5/98) Mekaniske skader er den kanskje aller største kvalitetsfeilen i dagens potetproduksjon. Derfor er det mange som retter søkelyset mot potetopptakeren og sorteringsutstyret. Det er ikke uten grunn, men i mange tilfeller er skadene også et resultat av at grunnlaget ikke er godt nok.

I heftet Teknik för lantbruket tar Jordbrukstekniska Institutet i Sverige for seg en rekke punkter som kan forebygge eventuelle skader.

- En drill som inneholder klumper, stein, planterester og ugras er ikke noe godt utgangspunkt. Da har du tapt allerede før høstinga starter, påpeker det svenske maskininstituttet.

Instituttet peker på at potetinnhøstinga helst skal skje på lett jord med minst mulig stein og i strålende vær. Slike krav kan kanskje virke lite forenlig med brorparten av den norske potetproduksjonen, men søta bror minner om at det er mulig å skape gode forhold gjennom valg av teknisk utstyr og sorter som er godt tilpasset lokale forhold. Samtidig er strenglegging et godt alternativ for «steinrike bønder».

Porøs jord

Et godt potetland består av mest mulig jevn og ensartet jord. God drenering og opptørking er viktig slik at våronnstart skjer tidligst mulig. Det er dessuten viktig at potetsettinga ikke blir forsinket av vassjuke flekker. Slike flekker kan for eksempel skape problemer i forbindelse med vanning og gjødsling.

Jorda må være porøs, varm og ha god struktur. Gjennom vårpløying ned til 25-30 cm får du jevne og gode vekstforhold. Høstpløying vil være aktuelt på noe tyngre jordarter. Her vil vinterens frost skape en bedre jordstruktur.

Fjern steiner og klumper

Klumper og stein reduserer maskinenes kapasitet, gir større slitasje og mer kostnader. Samtidig øker arbeidsbehovet. Det blir mer skader på potetene, flere sjukdomsangrep og større lagertap.

Formen på steinene er i stor grad med på å bestemme skadeomfanget. Litt forenklet kan en si at kantet stein gir over dobbelt så høye skader som runde steiner.

Strenglegging

Strenglegging skulle vel være kjent for de fleste og stammer opprinnelig fra Skottland. Her hjemme har systemet vært i bruk siden begynnelsen av 80-tallet. Metoden starter med pløying. Du kjører opp en stor drill i ønsket dybde og med dobbelt radavstand (150-180 cm). Til dette arbeidet trenger du en spesiell hyppeplog. Deretter kjører du sjølve strengleggeren som plasserer steinene mellom radene slik at de ikke forstyrrer seinere arbeid. Større steiner sorteres fra og legges i en egen storsteinkasse. Strengleggeren er bygd opp på samme måte som et torads opptaker og har sidetransportør for stein og klumper.

Rensing skjer ved hjelp av matter eller stjernehjul. Jorda blir behandlet så grundig at det ikke vil være nødvendig med ytterligere jordarbeiding.Normalt vil dette utstyret innebære en investering på nærmere en halv million kroner i tillegg til vanlig potetutstyr. Setting av potetene skjer med en vanlig to eller firerads maskin avhengig av hvordan steinene er lagt, og høsting kan også gjøres med tradisjonelt utstyr.

De svenske undersøkelsene på steinjord (3-4 kg per radmeter) viser at effekten er meget god. Mengde stein under innhøsting er i svenske forsøk bare fem prosent av det de ville vært ved en konvensjonell metode. De mekaniske skadene blir halvert, kostnadene er redusert med 30 prosent og kapasiteten har økt med 80 prosent. Til tross for mye høyere maskinkostnader gir dette en merinntekt i potetproduksjonen på 20 prosent, hevder de svenske forskerne.

Besværlige klumper

Jordklumper er generelt et enda større problem enn stein. Det mener i hvert fall svenskene, som peker på at enklere og mer skånsomme renseorgan fører til at det blir mer klump å handtere manuelt. Også i dette tilfellet er det i våronna du legger grunnlaget for en problemfri høst.

Her kan en drillfres/seksjonsfres løse mange av klumpproblemene. Drillfresen bygger opp en eller flere ferdige driller samtidig som jorda blir freset ned til ønskelig dybde. Jorda er normalt klar for setting etter bare en kjøring. Under setting blir kammen kløyvet på midten før jorda igjen legges over settepotetene. Det blir ingen hjul fra traktor eller redskap som pakker drillen der potetene skal vokse. Samtidig fører metoden til 30 prosent raskere opptørking, mener forskerne.

Valg av sorter

Den korte vekstsesongen på våre breddegrader gjør det også ekstremt viktig å velge tidlige sorter. Et par ukers forskjell i innhøstingstid kan medføre enorme kvalitetsvariasjoner, men valg av sort må i tillegg vurderes ut fra etterspørsel.Forgroing er et annet viktig hjelpemiddel. Det gir større avkastning, tidligere innhøsting og dermed mindre skader.

Forgroing

Svenske forsøk viser at effekten av forgroing øker etter hvert som du beveger deg nordover i landet. I Sør-Sverige ble det påvist en meravling på 400 kg per mål mens en i de nordligste potetområdene fikk en effekt på hele 700 kg. I forsøkene er det brukt fem forskjellige potetsorter og flere metoder for forgroing. Undersøkelsen viser at de forgrodde potetene normalt kan høstes 7-10 dager tidligere, men det betinger sjølsagt at brukerne behersker teknikken. Spesielt er det viktig å få fram grønne, kraftige og korte groer (5-15 mm).

JTIs erfaringer peker i retning av en temperatur på 8-12 grader, en belysning på 100-150 W per tonn og fem til åtte ukers forgroing. En innledende oppvarming på 20 grader i 2-3 dager for å vekke opp potetene, kan også være nyttig. Potetsjiktene bør ikke overstige 10 cm. Det vil si maksimalt 2-3 poteter i høyden. Ved forgroing i loddrette sekker kan du bruke litt større tjukkelser.

Som emballasje foreslår instituttet småesker av plast som kan romme 10-15 kg og som kan plasseres på pall.

Gjødsling og setting

Ifølge rapporten gir radgjødsling i forbindelse med setting ni prosent avlingsøkning i forhold til breispredning før setting. Radgjødsling fungerer best nå gjødsla plasseres i strenger på hver side av settepotetene og samtidig legges litt djupere enn settepotetene.

Delt gjødsling har ikke gitt meravling. - Spesielt ikke i områder med kort vekstsesong. Delt gjødsling gir normalt bare positiv effekt dersom det er store nedbørsmengder på forsommeren.

- Radavstand vil blant annet avhenge av dekkutrustning, men med 85 cm avstand og 9 tommers hjulbredde er en i hvert fall innenfor en betryggende marginal, heter det i rapporten.

Sjukdom og ugras

Ser vi alle svenske bruk med mer enn 30 mål poteter under ett, velger 60 prosent å bekjempe ugraset kjemisk mens 40 prosent velger mekanisk utstyr. I den mekaniske ugraskampen er hyppeutstyr kombinert med gåsefotskjær eller stjernehjul og etterharv mest utbredt. Maskinene har god kapasitet og tillater som oftest en kjørehastighet på 10-12 km/h. Mekanisk ugraskamp forutsetter at du hele tida er på offensiven og rydder opp i tide.

Vanning

70 prosent av alle større svenske potetprodusenter har vanningsmuligheter, men forskerne er klare i sin dom. De mener at det bare i helt ekstraordinære tilfeller er mulig å drive potetproduksjon med brukbar økonomi uten vanningsmuligheter.

Vanning var for øvrig eget tema i forrige nummer av Bedre Gardsdrift.

Stopp veksten

Mekanisk risdreping reduserer bladmassen fra 4-6 tonn per dekar til 200-400 kg per dekar. Metoden bør derfor benyttes også i forbindelse med kjemisk behandling. Nøyer du deg med å sprøyte de resterende stubbene kan du normalt redusere kjemikaliebruken til 1/3-1/4 av normal dose. Sprøyting kan skje samtidig med bruk av risknuser eller inntil tre dager seinere.

Flamming er en tredje mulighet. Også dette bør skje samtidig eller rett etter knusing. Forbruket av gass er normalt 5 kg per dekar.

Vanligvis anbefales risdreping seinest 14 dager før innhøsting.

Rask innhøsting

Høster du potetene ved en temperatur på 2-4 grader blir skadene dobbelt så store som når temperaturen når 8-10 grader. Samtidig vet vi at jorda først får optimal temperatur på ettermiddagen. Du har med andre ord ikke mange timene til rådighet dersom alt skal klaffe.

Værstatistikk fra meteorologisk institutt (1961-1990) viser at svenske brukere har mellom 301 og 665 timer bruttotid til rådighet i innhøstinga. Andre frostnatt blir normalt regnet som siste mulige innhøstingsdato. Denne er i et normalår satt til 1. oktober i Norrland og Dalarna og 7. november i Skåne. Samtidig ser vi at det gjennomsnittlig regner hver tredje dag.

Dessuten har bonden normalt andre gjøremål enn bare potetopptaking. Derfor er det naturlig å regne en netto innhøstingstid som er en tredjepart av bruttotid. Det skulle i så fall bety at svenske bønder har mellom 105 og 220 timer til rådighet i potetopptakinga.