Fordeler og fordommer ved jordleieavtaler

Både jordeier og bonde tjener på en skriftlig avtale. Som bonde bør du sjøl ta initiativet og snarest mulig sikre deg en leiekontrakt.

Publisert

(Fra Bedre Gardsdrift nr. 7/2000)

Trolig er det du som har de beste kunnskapene om jordleie, og det bør være i din interesse at bruk av jorda blir avtalefestet.

Fordelene med kontrakt på leiejorda er mange. Foruten trygghet for begge parter og mindre risiko for uenighet, framhever Odd Arild Finnes at agronomien blir bedre. Undersøkelser viser at jord med langsiktige leieavtaler gir høyere avling enn jord uten avtale. Ekstensiv drift og jord som forfaller, er uheldig for begge parter. Det viser seg også at bøndene er villige til å betale mer ved langsiktige avtaler.

- Sjøl om forholdene i bygda er gode, slik at du får leie jord mot at du gir eieren ei konfekteske til jul, vil både du og utleier dra nytte av en skriftlig avtale om noe skulle tilstøte en av partene, poengterer han.

Med tanke på de årlige produksjonstilskuddene spiller det ingen rolle om du har kontrakt eller ikke, men søker du støtte til grøfting eller nybygg, stiller det seg annerledes.

Får ikke hevd

Odd Arild Finnes vil gjerne avlive en sterk myte: Det stemmer ikke at den som leier kan få hevd på jorda dersom det dreier seg om en skriftlig avtale. Skriftlig avtale eller ikke, eieren eller dennes arvinger eier jorda uansett.

Eiendomsforvaltningen i landbruket er svært personavhengig. Derfor er det viktig å opptre tillitvekkende, og være ryddig i arbeidet med kontrakten. Odd Arild Finnes anbefaler at du forsikrer deg om at utleier er klar over hva vedkommende aksepterer med sin underskrift. De fleste bønder har mer kunnskap om dette enn de som leier ut, og ofte kan det være snakk om eldre folk som ikke er vant med så mye papirer. Mangelen på papiravtaler skyldes ofte en redsel for det skrevne.

- Ofte viser det seg at flaskehalsen er kunnskapsmangel hos grunneierne. Derfor er det en stor utfordring å få ut nok informasjon.

Tilpass kontrakten

Det verserer flere standardkontrakter her i landet. Noen er gode, andre er mindre gode. Odd Arild Finnes har prøvd å sammenfatte det beste fra eksisterende kontrakter til et enkelt og trygt formular med veiledning. Han understreker at kontrakten må tilpasses, særlig med tanke på prosedyrer ved fornying, eierskifte og eventuelle forbehold.

- I en slik kontrakt kan partene skrive hva de vil. Jordleie er ennå ikke lovregulert. Konsesjonsbehandling blir bare krevd om leieperioden er over ti år, men det betyr ingenting for det øvrige innholdet. Uansett er det visse punkt som er lure å ha med, og de står i utkastet til de kontraktene som vi har.

En kontrakt oppbevares med ett eksemplar hos leier og ett hos utleier. Finnes anbefaler også at kommunen får en kopi. Om ønskelig kan avtalen tinglyses. En ikke tinglyst avtale regnes som personlig. En ny eier kan hevde ikke å kjenne til avtalen. Det finnes eksempler på at retten har hevet en skriftlig avtale med dette som bakgrunn. Derfor kan tinglysing være å anbefale om et eierskifte er sannsynlig i avtaleperioden.

Ved mislighold har avtaleloven prosedyrer, slik at den anklagede parten får mulighet til å forsvare seg. Det kan gis en advarsel med frist til å rette opp forholdet, før avtalen endelig blir sagt opp. Varigheten på avtalen bør være minst ti år, dog er en kortsiktig kontrakt bedre enn ingen kontrakt. Jan Inge Henriksen vil gjerne ha avtaler på 20 år:

- Det tar tid å få jorda i drift, særlig om den har ligget brakk. Med grøfting, kalking og steinplukking i avtaleperioden, er ikke ti år lenge nok til at optimal drift betaler seg. Jeg har prøvd med 20 års kontakttid, og da kunne jeg drive jorda som om den var min egen.

Enkelte avtaler inneholder et punkt om automatisk fornying i ett år av gangen. Dette fraråder Odd Arild Finnes. Sats heller på en ny langvarig kontrakt, og følg med slik at denne blir utarbeidet i tide, anbefaler han.

Relaterte artikler:

-Usikker leiejord Jan Inge Henriksen fra Lyngseidet i Troms driver 200 dekar, hvorav 125 er leid. Det er vanskelig å få langsiktige kontrakter, noe som skaper problemer for drifta.

- Last ned forslag til jordleieavtale, med veiledning.

Du kan laste ned Bedre Gardsdrift nr. 7/2000 her.

"