- BM bedre enn Gråtassen

I Bedre Gardsdrift nr. 3 2006 hevder to av medlemmene i Norsk BM Volvo klubb at deres favorittraktor egentlig er mye bedre enn Gråtassen, den får bare alt for lite oppmerksomhet.

Bladet kan du laste ned her. Her følger den svenske traktorens historikk i korte trekk.

Den første Munktell-traktoren ble laget i Eskilstuna i 1913. Theofron Munktell, som hadde gjort det bra med lokomobiler og etter hvert lokomotiv, var gründeren av svensk traktorproduksjon. De første var noen store kolosser, interessante bare for de aller største brukene. Utover på 20-tallet ble de gradvis mindre og bedre egnet til arbeid på åkrene.

I de harde tredveåra ble det konkurs, og Munktell ble slått sammen med Bolinder, som flyttet til Eskilstuna. Med Avansemotor på laget, ble det nye firmanavnet BM.

Stadig nye traktorer så dagens lys i åra som kom. Den første traktoren med trepunktsfeste kom i 1947. De nye traktorene var grønne, og hadde BM-merke i grillen og Munktell-merke på sidene. I svensk reklame på 40-tallet sto det: "Svensk bygd for svensk bygd!"

Volvo

AB Volvo ble grunnlagt midt på 20-tallet, av SKF (Svenska Kullager Fabriken), i Göteborg. Den første bilen produserte de i 1927. I krigsårene ble mulighetene for å framstille biler sterkt redusert. Alternativet ble traktorer for hjemmemarkedet. De første ble produsert i 1943. Den hadde egenutviklet motor, mens girkasse og bakstuss kom fra BM.

Fra BM Volvo til Volvo BM

Den økonomiske situasjonen for BM ble stadig vanskeligere i etterkrigstida, noe som førte til at Volvo overtok hele foretaket i 1950. All traktorproduksjon ble flyttet til Eskilstuna.

Det kom stadig nye modeller, som ble solgt under to merker: grønn Bolinder Munktell og rød Volvo. Ellers var de like. Først i 1960 ble alle traktorene røde, og merkenavnet ble BM Volvo. I 1968 kom modell T810, verdens første traktor med sekssylindret motor og turbo! I 1973 ble merkenavnet stokket om til Volvo BM, som ble brukt til 1983 da den siste traktoren rullet av samlebåndet.

Anleggsmaskinene gikk videre under samme navn til 1997, senere ble det kun Volvo.

I 1979 startet samarbeidet med finske Valmet. En helt ny modell så dagens lys i 1982, NT 05. Volvo BM var sentral i utviklingen av bl.a. hytta. I 1985 kjøpte Valmet ut siste del fra Volvo BM, og det svenske traktoreventyret var over.

Valmet og Valtra

Svenske gårdbrukere startet en gigantisk underskriftskampanje for å få beholde svensk traktorproduksjon, og var skeptiske til nye modeller i samarbeid med Valmet. De mente at Valmet heller ikke var så moderne, og at de hadde blandet erfaring med å sette sammen en traktor med deler fra konkurrenter. Men de aller fleste ble nok overrasket.

Riktignok forsvant Volvo BM-navnet på 80-tallet, men da Valmet kom med nye modeller først på 90-tallet, ble disse kaldt Mezzo og Mega. De to første bokstavene ‘Me', var de samme som det sto på den første svenske traktoren, Munktell Eskilstuna. På midten av 90-tallet kom nye modellbetegnelser med tallet 50 til slutt. Dette tallet ble brukt på mange av Volvo BM sine traktorer.

Valtra kan i dag levere traktorer i mange farger, og litt artig er det at 70 prosent er røde. Valtra er for øvrig markedsledere i Norden.

BM i Norge

I Norge ble det stort salg av BM Volvo da Felleskjøpet, som landsdekkende leverandør, begynte å selge dette merket i 1957. Fra slutten av 60-tallet ble de eneforhandlere. I 1985 var Volvo BM det tredje mest solgte traktormerket, med nesten 18 000 registrerte BM.

BM Volvo hadde på 60-tallet tre ulike modeller. Den minste, Buster, ble en bestselger her hjemme. I Sverige valgte de nummeret større, Boxer, som ble produsert i nærmere 40 000 eksemplarer! Storebror Bison var meget populær på store gårder i Europa.

Midt på 70-tallet var det sju ulike modeller, og fra 1978 åtte. Da kom firehjulstrekket på små traktorer, blant annet etter krav fra Norge. Effekten var fra 56 til 140 hk, og de to største traktorene hadde air condition som standard.

Din favorittklubb?

Tips oss om klubben i ditt hjerte! Skriv og fortell sjøl, eller send bud på oss.

" Vi er ute etter alle mulige foreninger/klubber med tilknytning til landbruket.Send epost til bo@vanebo.no eller ring 95 75 01 04.