Vær raus med plassen når du planlegger ny tørke

(Fra Bedre Gardsdrift nr. 10/1999)

For å få et godt tørkeanlegg, må du være en mester i kompromisser. Sørg for å ha tenkt gjennom løsningene grundig på forhånd. Da blir resultatet best. Det er i hvert fall Nils Cato Kraugeruds første råd. Han har lang erfaring i å planlegge korntørker, som mangeårig ansatt hos Ole Chr. Bye AS.

Start i skuronna

Den beste tida for å planlegge tørkeanlegg, er i skuronna. Da ser du hvor flaskehalsene er i det gamle anlegget, og det er lettere å se manglene. Noter etter hvert, slik at du både husker det du har tenkt når dagen er over og når du senere setter deg ned sammen med planleggeren.

På samme måte må du ta med erfaringene du gjør når du skal vedlikeholde det gamle anlegget ditt.

Få deler

Tenk vedlikehold og driftssikkerhet. Mindre vedlikehold betyr mer tid til andre ting. To faktorer er avgjørende: Ha minst mulig å vedlikeholde, og sørg for at vedlikeholdet blir enkelt. Det forutsetter at det er lett å komme til.

Det er særlig to områder der du trenger god plass: I fyrrommet og ved bunnen av elevatorene ved tippesjakta. Her skal du tilbringe mange timer i løpet av tørkas levetid, også ved montering og daglig ettersyn.

Effektiv transport

Planlegg korntransporten mest mulig effektivt. Ha to mål: Færrest mulig transportører, og størst mulig fleksibilitet. Du skal kunne kjøre tørka samtidig som du legger inn nytt korn. Det skal være enkelt å stille om fra en transportoppgave til en annen. Du må ha stort nok transportvolum.

Kraugerud peker på at mange leier treskere som har en langt større kapasitet enn det tørka er i stand til å svelge unna.

Luft inn og ut

Plassering av luker for inntakslufta til fyrrommet og utlufta fra aspiratør eller støvsugeranlegg krever omtanke. Disse bør ligge slik at du unngår støv i fyrrom og inne i varmluftsovnen. Samtidig bør begge vende bort fra tunet, og du må ta hensyn til de lokale vindforholda.

I gamle bygg må du gi og ta hele tida. I tillegg til at du har ei økonomisk ramme å holde deg til, skal den nye tørka passe inn i en eksisterende bygningskonstruksjon. En utfordring kan være å få tippesjakta djup nok.

Husk på at du kan risikere at sjakta fylles med vann, sjøl om den ligger inne i en bygning. Det gjelder sjølsagt også nye anlegg.

Sikker arbeidsplass

Montørene Roy Eng, Jan-Erik Aaserud og Ole Kristian Skaar har også noen gode råd:

- Planlegg slik at elevatorene får nok høyde. Dermed får røra nok fall. Det kan spare deg for mye irritasjon. Bygg plattinger med rekkverk ved motorer og reimoverføringer. Det koster så lite ekstra, og betyr så mye for sikkerheten. Dessuten kan vi jobbe mye mer rasjonelt.

Dermed kan ekstrakostnaden være spart inn ved at servicen er raskere unnagjort. Slike plattinger bør også bygges inn i eldre anlegg. Der er det ofte bedrøvelig. Vi henger i lufta som sirkusakrobater. I nyere anlegg er det heldigvis bedre. Der er det da også et krav, både fra Arbeidstilsynet og gjennom KSL (Kvalitetssikring i landbruket).

Montørene poengterer at du bør unngå søl ved tippesjakta. Bygg den stor nok, og sett opp vegger rundt den. Både der og ellers i anlegget må du unngå at du lager fôrstasjon for rotter og mus.

Nye krav i framtida

Ved planlegging av anlegg må du velge en fleksibel løsning. Kanskje kommer krav til tette lagerbinger, der skadedyr og fugl ikke klarer å komme inn. Kanskje kommer også krav til hvordan reingjøringa skal kunne utføres.

- Disse spørsmålene vet vi ikke svarene på i dag, men jeg er temmelig sikker på at kornkjøperne kommer til å stille mye strengere krav i framtida, slår Kraugerud fast.

- Det er ingen tvil om at fugl, rotter og mus kan bringe sjukdom, og for landbruket er vi tjent med å ta nødvendige forholdsregler. For eksempel pisser rotta 40 ganger for hver gang den legger igjen sine karakteristiske svarte visittkort. Rotta har erfaring i å spre pest og i våre dager er det bonden som blir sittende igjen med svarteper.