Stolpefjøs med traktor i taket

Den over hundre år gamle driftsbygningen, som står på småbruket, var ikke noe å drive videre med. Flere løsninger ble vurdert, men felles for alle var at kompromissene ble for mange. Ulike varianter av tilbygg og ombygging: Bare kvasiløsninger, som Thomas sier. Med den nye bygningen har familien fått en svært rasjonell løsning, som når som helst kan tas i bruk til andre produksjoner, eller helt andre formål. Dessuten har de styrt all tungtrafikk vekk fra tunet.

Økobruk

Småbruket i Løten er på 100 dekar. Hoff og Cottis har drevet økologisk siden de kjøpte garden i 1988. Mjølkekvota er på 30 tonn. Minstekvoten og samtidig god tilgang på grovfôr tilsier mange dyr og lav ytelse. Et tradisjonelt nytt fjøs kan vanskelig forsvares med dette grunnlaget.

- Det er helt klart et deltidsbruk. Det er vi klar over, og stolte av, proklamerer høgskolelektor Cottis. Han underviser i økologisk landbruk på Blæstad, mens Kjersti er mest bonde og litt varaordfører i Løten.

Enkelt

Grunnprinsippet for fjøset kommer fra Amund Grindalen fra Elverum. Audun Skattebo fra A-K maskiner har vært aktivt involvert i planlegginga.

Bygningen, med fire rette vegger, er på mange måter temmelig ribba. Litt oppå veggen ser vi rett i ytterkledninga av sprekkpanel. Noen millimeter takplater skiller buskapen fra himmelen.

- Mangelen på undertak er ikke noe problem. Vi har opplevd kondens noen få ganger, men det er under slike spesielle forhold som for eksempel ti minusgrader om natta, snøfritt tak og varm dag.

Bærekonstruksjonen av tre er helt åpen. Hustypen blir levert fra Moelven som lagerbygg. Stolpene er kreosotimpregnerte og går to meter ned i bakken, der de hviler på ei pute av grus. Mellom disse er det liggende stendere i 38x125 mm. De nederste 80 centimeterne har en senteravstand 20 cm, og stenderne er trykkimpregnerte. Så kommer uimpregnert virke, først en på 40 cm, så resten med vanlige 60 cm i senteravstand. Inn mot fjøset er disse kledd med stående forskalingsbord i dimensjonen 25x125 mm.

Disse regner de med å måtte bytte hvert tredje år på de mest utsatte stedene, men den jobben og kostnaden mener Kjersti og Thomas er lønnsom i forhold til å bruke plater eller impregnert virke. Dessuten er det mye enklere å skifte et bord som er skadet enn en hel plate. Dessuten vil det normalt bare være nødvendig å skifte ut den nederste delen.

Godt oppå veggen sitter det vinduer mellom annethvert spenn. Disse er av fire millimeter tjukk acrylplast. Vinduene på sørveggen måler 3 x 1 meter, og kostet 600 kr pr. stykk. På nordveggen er bredda halvert. Foruten lav pris utmerker de seg med enkel montering. Det er bare å bore hull og skru dem fast.

Ser vi bort fra traversen, må strøminstallasjonene sies å være billige. Det blir nok også strømregninga, for strømslukere som vifter og måkeanlegg finnes ikke.

På den ene endeveggen er det to porter store nok til at en tømmerbil kan kjøre inn. På den andre endeveggen kan tømmerbilen kjøre ut igjen, men der er det bare en port. Der er nemlig halve bredda brukt til mjølkerommet. Mjølkerom og fôrsentral er de eneste plassene med betong. I fôrsentralen, som går 7,5 meter innover i fjøset, er det varmekabler i 10 kvadratmeter av golvet for å ha en sikring mot at silofôret skal fryse. Fra plansiloen kommer fôret frostfritt, og sist vinter var det ikke behov for kablene. Da klarte det seg med en presenning som dekke på de kaldeste dagene.

Ved kaldtfjøs er det et krav om isolert sjukebinge. En stall i den gamle driftsbygningen tilfredsstiller dette kravet.

Byggetida

Grunnarbeidet starta i fjor sommer. Første september var reisverket på plass. Femte november slapp dyra inn, og lille julaften gikk det mjølk ned på tanken for første gang. Et snekkerlag på to til fire mann har gjort alt byggearbeidet. Det var unnagjort på tre måneder. Omtrent like mye tid gikk med til det isolerte mjølkerommet.

Egeninnsatsen kan oppsummeres til planlegging og oppfølging. Planlegginga pågikk i et godt halvår, tilsvarende et drygt månedsverk. Hoff og Cottis konstaterer at det er velbrukt tid. Omtrent to måneder ble brukt til å følge opp grunnarbeidet, og fire til sjølve byggeprosessen og sluttføringa.

Trivsel

Dette fjøset er ganske forskjellig fra nesten alt annet vi har vært inne i. Et stort, luftig og lyst rom kommer til syne i det døra går opp, og inne hersker ro og stillhet. Det er lett å gripe til klisjeer som harmoni og idyll, men de passer.

Sprekkpanelet og det oppsplitta mønet sørger for god luft. Sprekkpanelet bidrar også til å slippe inn utelys, sammen med vinduene og gjennomskinnelige plater på taket.

For tida huser fjøset 10 mjølkekyr og 20 ungdyr. Fjøset har imidlertid kapasitet for 25 mjølkekyr, om ungdyra får annet tilholdssted.

Kjersti og Thomas forteller om problemfrie kalvinger ute i tallen. Ved behov kan ku og kalv enkelt få en egen binge ved hjelp av lemmer, men det har det vært lite behov for så langt. Kalven får gå med kua i fem til 10 dager.

- Vi foretrekker å ta kalven fra kua såpass tidlig. Når vi fôrer med smokkbøtte, får kalv og folk bedre kontakt. Det er viktig at dyra blir vant med folk, for da er de enklere å ha med å gjøre.

De ti kyrne yter 4500 kg hver. Det er mer enn hva de får betalt for hos meieriet, så det går betydelige mengder til kalvene. Det er et bevisst valg. Tilskuddsreglene stimulerer til det, og kjøttproduksjon på 10 kalver er unektelig mer lønnsomt enn kjøttproduksjon på seks, så lenge det finnes billig fôr.

Arbeidsvennlig

Fjøset er imponerende effektivt. Utfôring tar omtrent ti minutter. Mjølking, vasking og fôring av kalv er unnagjort på rundt en time. Det tyngste løftet å bære kalvebøttene noen få meter.

Kjersti og Thomas ser det ikke som noe mål å bli fortest mulig ferdig i fjøset. Morgenstellet setter de av halvannen time til, og kveldsstellet noe mer. Dersom de tar seg litt tid, mener de at dyra blir roligere.

- Dette er positivt for dyr, folk og økonomi, slår brukerne fast. Fjøsstell skal vere trivelig. Uansett er det et poeng at arbeidet som ikke går på direkte kontakt med dyr, er kjapt gjort. Dermed frigjør de tid til å ta det med ro.

Mye av æren for dette skal traverskrana ha. Den dekker hver en kvadratmeter av fjøset, og tar seg av så godt som all transport. Med hydraulisk grabb er slitet ute i fjøset begrenset til å dilte etter krana med fjernkontrollen i handa. Krana er for øvrig radiostyrt, fordi infrarød styring fungerer dårlig med sprekkpanel.

Flyttbar fôrkorg

Rikelig med halm er en forutsetning for å få tallesystemet til å fungere. En ball holder i halvannet til to døgn. Nå har tallelaget vokst seg opp til mellom 60 og 80 cm. Der er tydelig varme i det, og Thomas forteller at det nesten ikke vokser lengre.

Han nevner to forutsetninger for å lykkes med talle og storfe: Nok tørr halm og flyttbar fôrhekk. Det siste er ordnet elegant. Med traverskrana og den hydrauliske grabben hentes silofôr i fôrsentralen. Dette slippes ned i ei slags fôrkorg, som har to bøyler som stikker opp. Disse er konstruerte for at hele korga skal kunne flyttes med den hydrauliske grabben. Med traverskrana kan korga plasseres hvor som helst. Bunnen i korga er ei metallplate. Siden korga står på den varme tallen, er det ingen fare for at silofôret skal fryse.

- Med fast fôrhekk fungerer talle dårlig. 60 til 70 prosent av tråkkinga er i en radius på halvannen meter fra fôrhekken. Det eneste alternativet til ei slik flyttbar fôrkorg er fast fôrhekk med måkeareal bak. Det reduserer halmbehovet til omtrent det halve, kan Thomas opplyse.

Kalvene har ei mindre fôrkorg i tre. Den blir løftet bort til fôrsentralen og fylt opp med høy der før retur.

På grunn av faren for kuldegrader, har Hoff og Cottis valgt en termos til drikkekar. Denne har to åpninger, og kan derfor brukes både av ungdyr og voksne fordi den er plassert midt i bingeskillet.

Enkelt mjølkerom

Med minstekvoten kan ikke de store investeringene forsvares. Derfor satser Hoff og Cottis på et enkelt mjølkeanlegg. Kyrne kommer til en 1x3 fiskebeinstall med manuell tildeling av kraftfôr og manuell åpning og stenging av dører og porter. Med isolert mjølkerom og uisolert fjøs må nemlig dørene til mjølkerommet åpnes og stenges for hver pulje med kyr.

Siden familien driver økologisk og med størst mulig rovfôrandel, er det tilstrekkelig å tildele kraftfôret under mjølking.

Kjersti og Thomas passet på å få bygd en smal gang foran kyrne på mjølkerommet. Derifra fordeler de kraftfôr, og de slipper å gå via grava når de skal mellom dørene. Kraftfôret består forresten av krossensilert bygg og erter.

Mjølkegrava er heller ikke noen typisk grav. I bakkant er det bare 20 cm opp til ei gulvflate som er stor nok for en liten skoleklasse. Kjersti vil nemlig at fjøset skal kunne brukes til å vise barnehager og skoleelever hvor mjølka kommer fra.

Gjødselverdien

Fjøset, som nå står på egen gard, er en type som Thomas ikke våget å anbefale i den tida han var rådgiver i økologisk landbruk. Problemet er at halmen i tallen binder så mye nitrogen at bare 15 prosent blir frigitt det første året. Han tror likevel at det skal gå bra på lang sikt, og at regelmessig spredning skal gi tilstrekkelig næring til jorda sett over flere år. Doseringa er satt til fire tonn pr. dekar. Dermed dekkes alt arealet på to år. Det passer i et vekstskifte med toårig eng og to år med grøntfôr og korn til krossensilering.

Tallen skal spres om våren med ei åttetonns Belarusvogn med stående valser, og deretter skjer nedmolding ved hjelp av pløying. Gjødselvogna skal lesses med traverskrana.

- Skulle vi lastet med traktor, måtte vi hatt betonggolv under hele fjøset. Det hadde kostet 50 000 kroner ekstra.

Trygg investering

Kjersti og Thomas har en god følelse etter å ha lagt ut nærmere millionen på et nybygg.

- Med et så lite bruk er det mye penger, men vi har et hus der bare et lite hjørne er bundet opp av en spesiell produksjon. Tar vi ut halmen, kan huset brukes til nær sagt hva som helst. Med traverskrana i taket er mulighetene mange. Vi har over 300 kvadratmeter flatt gulv, der vi kommet til over alt med krana. Dette er en trygg investering.

Økonomien

Når blyantstøvet har lagt seg etter to streker under svaret, kommer vi fram til følgende kostnader (eks. mva.):Betong, armering og isopor 54 500Graving, grus og boring 73 900Sprengning 14 000Leid arbeid 199 900Limtrekonstruksjoner 174 000Byggematerialer 219 200Dører og vinduer 32 800Elektriker 50 000Rørlegger 22 500Traverskran 137 000Mjølkeanlegg 68 000Mjølkestall 18 000Kommunale avgifter 5 100 Sum 1 068 900

I denne summen ligger det inne en allmenningsrabatt til en verdi på kr 100.000. Til fratrekk kommer også et BU-tilskudd på kr 150.000 og et allmenningstilskudd på kr 70.000.

Merknader

Kostnadene til betong armering og isopor skriver seg primært fra mjølkerommet, samt ringmur og gulv i fôrsentralen.

Graving, grus, boring og sprengning skylde i stor grad at stolpene skal stå på grus. Det viste seg at det måtte skytes hull for flere enn ventet, hele 18 av 20 stolper. Thomas tror likevel at en ringmur ville blitt dyrere. Det er brukt grus som underlag for tallen i fjøset. Omtrent en tredel av byggekostnadene skriver seg til den isolerte delen av bygget.