Skal til bunns i problematikken

Forprosjektet, som skal kartlegge skadeomfanget på gardene, er allerede i gang. På Østlandet er det Norges landbrukshøgskole og Landbrukstilsynet som er ansvarlige for registreringene. Bak feltundersøkelsene i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal står landbruksavdelinga hos Fylkesmannen med finansiell støtte fra Landbruksbanken. Målet er å saumfare flere hundre gjødselkjellere, for på den måten å kunne gi anbefalinger om metode- og materialvalg ved reparasjoner og nybygg. Endelig ønsker forskningsprosjektet å ende opp med nye retningslinjer for betongbygg i landbruket.

Prosjektet, som har en økonomisk ramme på totalt 3,5 millioner kroner for to år, har ennå ikke fått klarsignal fra Norges forskningsråd om at finansene er i orden. Men mye skal til for at et så tungt forskningsprosjekt med landbruksmyndigheter, forsikringsselskapene, betongbransjen, SINTEF, NTNU, NLH, Landbrukets Felleskontor og Bondelaget involvert, får tommelen ned. Om så blir tilfelle, har nevnte institusjoner penger nok til å klare dette på egenhand.

Mange skadeårsaker

Bekymringen for de mange betongskadene i landbruket er stor blant deltakerne i prosjektet. Flere presseoppslag den siste tida kan fortelle om fjøsgolv som klapper sammen og kjellervegger som raser ut. En del av skadene skyldes at betong-kvaliteten ikke har vært tilpasset det aggressive miljøet. I tillegg har miljøbelastningene som konstruksjonene utsettes for, økt, både på grunn av omlegging i drift og skjerpede miljøkrav. En konsekvens av det siste er at bygningene gjøres tettere og lukkes. Dette medfører enda større konsentrasjoner av gasser og væsker. Dessuten blir det helt umulig å inspisere kjellerne. Et eksempel på virkningen av driftsomlegging er overgang fra tørr- til blautgjødsel. Dette medfører både større kjemisk påkjenning på betongen og et større hydrostatisk trykk på kjellerveggene.

Enkelte skader skyldes konstruksjonsfeil ved at typetegninger feilaktig er tilpasset større bygg eller at det ved oppføring av bygget er brukt for lite eller feilplassert armering. Rører du i tillegg gjødsla med propell, kan vibrasjonene herfra være det som utløser raset.

Unndratt lovgivningen

Foreløpig er det ikke gått menneskeliv tapt i disse ulykkene. Skadeomfanget er imidlertid økende. Uten særlige tiltak, må det forventes alvorlige ulykker på mennesker, dyr og miljø framover, står det å lese i prosjektbeskrivelsen. Videre opprører det prosjektet at betongbygg i landbruket delvis kan unndras regelverket i Norsk Standard samt i plan- og bygningsloven. Det blir også pekt på at det var uheldig for bøndene (byggherrene) at Norcems landbrukskontor på Hamar ble nedlagt i begynnelsen av 90-åra.

Sjekk forsikringen

Brukere som baserer seg på å få erstatning for betongskader, bør snarest mulig undersøke foreldelsesfristen hos sitt forsikringsselskap. Gjensidige opererer med en frist på 10 år for slike skader, mens de som er forsikret hos Storebrand har dobbel så lang tid, nemlig 20 år.

Støtte til utbedring i jordbruksavtalen?

Dersom prosjektet "Betong i landbruket" avdekker omfattende betongskader i mange gjødselkjellere, kan det være aktuelt å avsette midler til utbedring over jordbruksavtalen. - Først må vi sette oss ned og regne på hvor mye det koster å sette i stand kjellerne. De pågående undersøkelser av gjødselkjellere i Midt-Norge skal danne basis for beregningene, og arbeidet skal være avsluttet innen mars neste år, sier professor Egil Berge ved NLH. Han sitter i prosjektgruppa for "Betong i landbruket".

Berge anslår at det er rundt 100 000 gjødselkjellere i bruk i Norge. Minst to tredjedeler er utsatt for armeringskorrosjon og kjemiske angrep på betongen.

Dragerne mest skadd

Feltundersøkelsene i forbindelse med prosjektet "Betong i landbruket" er ikke gjort i ei handvending. Ofte må inspektørene vade i møkk til knes. Gassfaren gjør at friskluftsutstyr må tas i bruk. Det tar tid å rigge slikt utstyr. Foreløpig er det noe tidlig å dra for bastante slutninger, men etter at 25 kjellere i Sør-Trøndelag er undersøkt, tyder mye på at det er dragerne som er mest utsatt for angrep i dette fylket, opplyser avdelingsingeniør Sverre Solem ved landbruksavdelinga hos Fylkesmannen.

- Oppsprekking og rustangrep på dragerne er gjennomgangsmelodien. Dekket har imidlertid holdt seg bra i trønderkjellerne. Bare enkelte punkter rundt gjødselristene er utsatt for angrep. For øvrig er det fuktskadene som dominerer, får vi opplyst. I alt 150 kjellere skal under lupa.

I Møre og Romsdal kan fylkesagronom Byrgje Fitje opplyse at to mann tar sikte på å undersøke hundre kjellere. Foreløpig er bare sju saumfart. Dette er et for spinkelt grunnlag til å gjøre en vurdering av årsakssammenheng og skadeomfang.

Undersøkelsene på Østlandet i regi av Landbrukstilsynet og NLH er mer omfattende og grundigere enn de visuelle som foregår på Møre og i Trøndelag. Det skal blant annet foretas boreprøver i betongen. Etterpå blir disse sendt til laboratorier for undersøkelser. Lista for hva som skal sjekkes er lang, kan seksjonssjef Dag Frode Fridheim ved Landbrukstilsynet avsløre. Totalt står 12-15 kjellere på kjøreplanen. Arbeidet er i full gang, og foreløpige rapporter tyder på at det finnes skader på dragere, søyler, dekke og vegger. Verd å merke seg er at samtlige skader er å finne over gjødseloverflata.