Problemfri tørking

Lønnsomheten i kornproduksjonen er avhengig av hva du får til på tørka. Førsteamanuensis Sverre Linnestad på Blæstad har fortalt oss hvordan vi løser de mest vanlige problemene.

Publisert

(Fra Bedre Gardsdrift nr. 5/1998)

De fleste varmluftstørker gjør en god jobb, men etter at det nye avregningssystemet ble innført, er det blitt mindre lønnsomt både å tørke for mye og for lite. Derfor er utfordringen med å treffe den rette fuktighetsprosenten større enn før. Sverre Linnestad tilrår en rullering relativt kort tid etter tørking, for å sikre jamn kvalitet. Dessuten anbefaler han sterkt å bruke temperaturfølere med alarm i lagerbingene. Disse er blitt både billigere og bedre de siste åra, og er en meget god sikring mot varmegang.

Mobile varmluftstørker har heller ikke hatt noen typiske problemer de seinere åra.

For varmluftstørken kan det likevel nevnes at tørking av frø har vært noe problematisk. Dette fordi varmen lett ødelegger spireevnen og fordi enkelte anlegg ikke er tette nok til de minste frøslaga. Derfor må disse ofte tørkes på ei plantørke.

Det nye avregningssystemet og kravet om forhåndsprøve ved leveranse til matkorn, har gjort det mer aktuelt å ha et instrument som raskt kan angi nøyaktig vanninnhold i kornet før levering.

Det hadde vært ønskelig med bedre styring av varmluftstørkene, men dette er komplisert. Derfor er det fremdeles nødvendig at bonden er i stand til å styre det meste uten automatikk. Målet bør likevel være at bonden kan passe treskeren, og tørka klare seg sjøl i skuronna.

Kaldluftstørker

Mange har problemer med den siste nedtørkinga fra 17 til 15 prosent. For å løse dette, kan du montere inn en ekstra varmekilde. Foruten å bruke denne ved siste del av nedtørkinga, kan den være aktuell å bruke ved langvarige perioder med dårlig vær eller det året du får rekordavling og sprenger tørkekapasiteten. Utover dette vil det være lite lurt å bruke tilleggsvarme i ei kaldluftstørke. Varmetapet er rett og slett for stort.

Som varmekilde kan du for eksempel bruke gass- eller oljebrenner. Disse er aktuelle fordi det er behov for stor effekt. Sistnevnte må ha varmeveksler, mens avgassene fra gassen kan gå rett inn i tørkelufta. Problemet er at anlegg med fossilt brensel rammes av et strengt regelverk. Dermed vil det være både enklest og billigst å bruke elektrisk strøm. Sørg for nødvendig godkjenning av lokale brannmyndigheter ved fast installasjon.

For å få best mulig utbytte av tilleggsvarmen må luftstrømmen reduseres til ca. 1/3 av normal luftstrøm. Resten av strømmen du har tilgang på, kan du la gå til oppvarming. På ei kaldluftstørke bør ikke tørkelufta varmes mer enn 5 grader C. Med elektrisk oppvarming er det som regel ingen stor fare for det.

Farlig temperaturstigning

Det er flere som kjører viftene for lite enn for mye. Blir vifta stoppa uten at alt kornet er helt tørt, vil sopp og mikroorganismer kunne gjøre stor skade. Linnestad har derfor følgende anbefaling:

- Når utelufta ikke gir tørking, og kornet fremdeles ikke er tørt nok, må du likevel kjøre viftene. Men har du anledning til det, bør du bruke omluft. Uansett må viftene gå for å holde temperaturen nede, men det vil normalt være nok å kjøre viftene på 1/3 av normal luftmengde når oppgaven bare er å holde kornet kaldt.

Er fuktigheten så lav at du lar viftene stå, kanskje rundt 17 - 18 prosent, må du ha full kontroll med temperaturen. Går den opp, må viftene på uansett fuktighet i lufta. Derfor mener tørkeeksperten på Blæstad at også kaldluftstørker bør ha følere i kornbingene som kan gi alarm ved temperaturstigning.

Er kornet du legger inn rått, vil det være en fordel å tørke det ned til 20 prosent i tynne sjikt over et stort areal, for deretter å samle det i tjukkere sjikt.

Tjukke sjikt

Ved tørking i tjukke sjikt (over to meter) er det fare for kondens viss utetemperaturen stiger til minst åtte grader over temperaturen i kornet, samtidig som luftfuktigheten ute er over 60 prosent. Skjer det, kan det være riktig å stoppe viftene en time. Denne situasjonen er sjelden, og den varer bare et par timer, men kondens i kornet er vanskelig å oppdage. Samme problem kan oppstå ved for sterk forvarming av tørkelufta.

Viftekapasitet

Mange har faktisk bare 65 prosent av full effekt på tørka si fordi propellen sitter feil veg. Propellbladene er utformet omtrent som flyvinger, og skal møte lufta med den butte sida. På enkelte propeller er det ei pil som viser rett retning. Ringen som omslutter vifta skal også ha den avrunda siden ut.

Om propellen står feil veg, kan du prøve å snu den, men vær forsiktig. Propeller i aluminium tåler ikke avtrekker, men må slås løs. Det kan lett gi skade på metallet.

Det er viktig at vifta er godt verna mot fugl, og at vernet er slik at det ikke samler lauv som kan tette vernet, slik at det blir sugd inn i vifta. God avstand mellom vern og vifte er derfor lurt, og vifta bør helst ligge i en kanal innenfor veggen.

Husk også å pusse bort insekter som sitter fast på propellene.

Gamle kaldluftstørker har for liten viftekapasitet. Som regel skal vifta levere så mye luft at lufthastigheten like over kornet er 16 cm/s ved en meter sjikt, mens tallet over tjukke sjikt er 13 cm/s. Dette tilsvarer 600 m3/m2 pr. time for tynne sjikt ved 60 mm vannsøyle mottrykk og 450 m3/m2 pr. time ved 80 mm vannsøyle mottrykk for tjukke. Denne verdien kan du finne ved å lese ut av viftekarakteristikken hva vifta kan levere og deretter dele det på arealet av tørka. Grunnen til forskjellen er ulik bruk: På tynt sjikt skal alt tørkes samtidig, mens det tjukke sjiktet gradvis blir etterfylt.

Har vifta for liten kapasitet, kan du sette inn enda ei vifte i samme kanal. Denne må få riktig plassering og ha en karakteristikk som samsvarer med den gamle. Flere vifter i samme kanal krever luker som lukker seg sjøl når vifta stopper.

For liten tørkekapasitet

Om du har behov for ei tørke med 30 prosent større kapasitet, kan det være tilstrekkelig å satse på å bruke tilleggsvarme til mer enn bare den siste delen av nedtørkinga (dvs. fra 17 til 15 prosent). Bygningskostnaden kan fort bli stor dersom du bygger ut tørka. Derfor kan det lønne seg å heller kjøpe mer energi. På denne tida av året er jo også elektrisk strøm relativt billig.

Det neste alternativet er å gå sammen med andre om ei mobil tørke. Samarbeid med bønder som har kornet ferdig til ulik tid, slik at dere kan utnytte tørka over et lengre tidsrom. Ei mobil tørke klarer fint å ta toppene hos fem bønder med relativt store arealer.

Nybygg er neppe økonomisk forsvarlig for de fleste, så sant det finnes andre løsninger. Faktisk kan det være et alternativ å levere kornet direkte, slik at det går til fôr.

- Det er ille at realitetene er slik, men lønnsomheten er ikke bedre, sier Sverre Linnestad. Og fortsetter: - I framtida kan vi vente oss andre forhold i omsettinga. Kjøpeplikta til staten er uviss. Vi kan vente enda større grad av betaling etter kvalitet, noe som vil kreve at bonden har et tilstrekkelig bufferlager. Derfor vil det i framtida være nødvendig med lager på gardene.

Ved bygging av ny tørke bør du tenke på ei universaltørke, som kan brukes til korn, frø, høy eller som lager. Dermed kan kostnaden belastes flere produksjoner. Dessuten er handteringa i ei universaltørke enkel. En traktor med frontlaster og snøskuffe kan gjøre det meste, mens føreren sitter beskytta mot støv inne i traktorhytta.

For mange kan det også være aktuelt å bruke den gamle kaldluftstørka som buffer og installere ei lita kontinuerlig varmluftstørke for å få opp kapasiteten. Dermed kan det ferdigtørka kornet lagres en anna plass, så sant du har et golv med tak over. Vær sikker på at golvet har dampsperre, og tenk på dette når du skal bygge ny garasje.