Med gjødseltrekk som fôrutlegger

Fullfôrvogna er nyttig sjøl om fôrbrettet er i trangeste laget. Det mener i hvert fall hedmarksbonden Jan Hatterud. Han plasserte et nytt gjødseltrekk på fôrbrettet og fikk helautomatisk fôring.

Publisert

(Fra Bedre Gardsdrift nr. 6/1998.)

Jan Hatterud driver mjølkeproduksjon i Brumunddal i Ringsaker. Produksjonen er basert på 20 kyr pluss påsett, og Jan har lenge vært overbevist om at fullfôrvogn er kjekt å ha. Ikke minst med tanke på at han i tillegg til silo og halm, også fôrer med potetavfall og brød fra fabrikker i nærheten.

Smalt fôrbrett

Problemet har vært at fôrbrettet er altfor smalt. Med ei bredde på 140 cm blir det i hvert fall ikke plass til rare vogna, og en minilaster er heller ikke så enkel å bruke. Her setter også takhøyden sine begrensninger.

Hatterud viste råd. Han kjøpte ganske enkelt et Strangko gjødseltrekk, og plasserte det 35 meter lange trekket på fôrbrettet. Trekket er dessuten knyttet til et gammelt doseringsbord ved den ene låvedøra. Dermed har Hatterud fått en komplett handteringslinje. Han trykker på startknappen i fjøset, og fôringa er igang. Når fôret er fordelt over hele fôrbrettet er et bare å stoppe anlegget. Dessuten har han koblet opp systemet mot et tidsur slik at fôring også kan skje automatisk til fastsatte tider.

- Systemet fungerer problemfritt, forsikrer Hatterud som allerede har 1,5 års erfaring med fullfôrvogn.

Stor kapasitet

Vogna er for øvrig en Seko Samurai II 120-500. En relativt stor vogn som fint klarer å ta hand om frosne rundballer. Normalt legger han fem tonn ferdigblandet fôr på fôrbrettet per gang.

Industriavfallet legges dels i en gammel plansilo bak låven og dels i haug. Menyen er normalt satt sammen av en ball med silo, en ball med halm, en kubikkmeter med potetavfall og 300 kg med brød. Vitaminer blir blandet inn sammen med resten av fôret og deretter er det bare å tømme blandingen på materbordet.

Høyt proteininnhold

Kraftfôrprosenten er lav. - Bare maksimalt 15 prosent, og på toppen av det hele bruker Hatterud bare kraftfôr med lav konsentrasjon. Resultatet er likevel oppsiktsvekkende. Proteininnholdet i mjølka har økt kraftig, og har det siste året pendlet mellom 3,44 og 4,07. Variasjonene skyldes ifølge Hatterud i første rekke vekslende silokvalitet.

Han er skråsikker på at det er fullfôret som er årsaken til de gode resultatene, og peker samtidig på at fôrspillet er blitt mye mindre enn før. Det går med andre ord ikke med mere fôr sjøl om kyrne spiser bedre.

- Før jeg tok fullfôrvogna i bruk, lå proteininnholdet normalt mellom 3,20 og 3,30 prosent, forteller han. Hatterud kan dessuten fortelle at han huset kyrne for en annen bruker en periode, og at det også her ble registrert en tilsvarende økning i proteininnholdet i mjølka.

Store investeringer

Bedre mjølkekvalitet er nok også en forutsetning for å investere i slikt utstyr. Ei ny fullfôrvogn i denne størrelsen koster fort over 200 000 kroner. I tillegg representerer fôrutleggeren/gjødseltrekket en investering på ytterligere 80 000 kroner.

Øker kapasiteten

Samtidig ser den oppfinnsomme bonden muligheter for å bygge ut. Ved å slå ut en vegg i fjøset, og samtidig bygge ut til kyr på denne sida, kan han faktisk bruke gjødseltrekket enda mer effektivt. Slik systemet fungerer i dag, går nemlig gjødseltrekket arbeidsledig langs hele ytterveggen.