Korrosjon verre enn kjemisk angrep

Korrosjon på armering gjør stor skade i gjødselkjellere. 2000 kjellere bør sikres raskt og på lengre sikt har mellom 10 000 og 20 000 bruk et vedlikeholds-problem.

Publisert

I hver tredje norske gjødselkjeller er det større eller mindre rustangrep på betongdragerne. Hver sjuende eller åttende kjeller har en skadegrad på dragerne som tilsier utbedring i ikke altfor fjern framtid. Dekkplata i hver tiende kjeller likeså. Sannsynligheten for at kjellerveggene står til Dovre faller er stor (om en ser bort fra reine konstruksjonsfeil). Bare unntaksvis vil det være nødvendig å gjøre noe med søylene i gjødselkjellerne.

Dette er statusen for landets mellom 40000 og 50000 gjødselkjellere - basert på en fersk feltundersøkelse utført av Institutt for tekniske fag, NLH, på oppdrag fra Statens landbrukstilsyn. I alt 75 gjødselkjellere i Akershus, Østfold, Møre og Romsdal samt Sør-Trøndelag er saumfart. Resultatene er sammenfattet i en ITF-rapport ført i pennen av Christina Vernhardsson og Egil Berge.

Dragerne mest angrepet

Ikke uventet viser undersøkelsen at dragerne er det elementet som er mest skadd i kjellerne. Av 71 kjellere med dragere ble det funnet feil i 24. Tre dragere hadde riktignok bare så vidt synlige tegn til rust utenpå, men 15 hadde begynnende avskalling her og der og en skadegrad på 1,5. Fire ble plassert i skadegrad 2, det vil si en god del synlig armeringsrust, men ingen direkte fare for brudd med det første. To kjeller fikk skadegraden 2,5-3, noe som tilsier reparasjon snart, og behov for sikring inn til skaden er utbedret.

Så å si alle dragerne er plass-støpte. I jakten på årsakssammenhenger konkluderer undersøkelsen med at dårlig komprimering ved utstøping, ofte kombinert med dårlig overdekking, kan være årsaken. Alder er sjølsagt også en viktig skadefaktor.

Dekket godt på bunn

Sett under ett trenger 10 av 75 bygninger reparasjon på en større eller mindre del av dekkplata. I to av tre bygninger er det ennå ikke synlige tegn på at skader vil komme.

Det mest bemerkelsesverdige er at betongkvaliteten i bunnen av dekket ser ut til å være bedre enn i det øvre sjiktet. I 10 prøver ble det funnet en middelverdi for trykkfasthet på 30,6 Mpa øverst og 40,7 nederst. Noe av forklaringen kan være at det er lagt en puss på toppen som er svakere enn betongen. Men det kan også ha sammenheng med komprimeringsmetoden ved utstøping. En tredje mulighet er svekkelse av betongen fra oversida på grunn av påvirkning fra organiske syrer i miljøet.

Vegger og søyler holder stand

I bare fire av 71 kjellere ble det observert synlig skade som følge av rusten armering på søylene, og da alltid på den øvre delen mot dragerne. Der skadegraden var 2, ble det også oppdaget kjemisk nedbryting av betongen på samme sted.

Årsaken til det gode resultatet, kan være den rikelige overdekkingen samt fravær av strekkriss på søylene.

Ingen av veggene har skader av betydning for armeringskorrosjon (noen av de eldste veggene inneholdt heller ikke armering). Trykkfastheten på betongen er også nøyaktig den samme både på innerside og ytterside av veggen. Fire til fem vegger viser fasthet mindre enn 15 MPa. Den svakeste er imidlertid hele 62 år gammel, men dessverre er ikke nyere betong nødvendigvis bedre. Nokså mange av betongveggene fra slutten av 1960-tallet og fram til ca. 1980 viser fasthet under 20 MPa.

Kjemisk angrep på betongen forekommer ikke i samme omfang som korrosjon på armeringen. Bare i to av de 75 bygningene ble dette funnet alvorlige, kjemiske skader mens ytterligere et par kjellere hadde skader som ikke var fullt så omfattende.

- Følgene av kjemisk nedbryting av betongen er like alvorlig som armeringskorrosjon. Når angrepet når inn til armeringen, starter armeringskorrosjonen i tillegg. Derfor må også denne skaden tas alvorlig, advarer professor Berge, som helt siden 1980 har arbeidet med problemstillinger rundt lukkede blautgjødselkjellere.

Professoren anbefaler brukerne å foreta reparasjon eller forebyggende behandling før skadene er kommer altfor langt.

- Det er imidlertid en forutsetning at det ikke foretas utbedring før type og omfang av skadene er nøye kartlagt. Det er også viktig at reparasjonen blir korrekt utført. All erfaring viser at reparasjonen har meget kort virkning dersom armeringskorrosjonen ikke blir effektivt stoppet.

Porter og siloer neste!

Undersøkelsen inngår i et større prosjekt som heter Betong i landbruket og blir ledet av Norges Bondelag. Berge håper å kunne fortsette arbeidet i dette prosjektet for å fullføre sine studier. Han er meget opptatt av å lage rettledninger for nybygg og for reparasjon av gjødselkjellere.

- For å sikre at oppbevaring av husdyrgjødsel foretas på en sikker måte må det også gjøres undersøkelser av holdbarhet og vedlikeholdsbehov av gjødselporter. Det samme gjelder utvendige gjødselsiloer. De eldste er nå 20-30 år, og begynner å vise sprekker langs rusten armering. Vi vet at disse kjellerne er laget med meget små overdekningsmål og er sterkt utsatt for karbonatisering.

Salpetersyre - et ukjent problem

Det er velkjent at kjemisk angrep i gjødselkjelleren skyldes at bakterier på betongoverflatene omdanner hydrogensulfid til svovelsyre. I denne undersøkelsen er det også funnet skader forårsaket av bakterier som omdanner ammoniakk til salpetersyre. Dette løser opp og vasker ut sementen. Både høyt nitratinnhold i ødelagt betong og påvisning av lystgass i romlufta viser dette. Denne skademekanismen er ikke kjent fra før, heter det i undersøkelsen.