Korntørka er flaskehalsen

Halvparten av alle brukere med kaldlufttørke mangler vannmåler, og blant brukere med varmlufttørke sliter like mange med for lav tørkekapasitet.

Publisert

(Fra Bedre Gardsdrift nr. 5/1998)

Tallene stammer fra en undersøkelse som Jordbrukstekniska institutet har utført på 110 gardsbruk i Sør-Sverige, men situasjonen er neppe særlig bedre her i landet. Søkelyset rettes ofte mot skurtreskerkapasiteten, men det er nesten alltid korntørka som er flaskehalsen i kornproduksjonen.

Både i Sverige og Norge er skurtreskersalget rekordlavt. Her hjemme har salget i løpet av de siste fem årene stabilisert seg på drøye 100 nye treskere årlig og innhøstinga blir ofte gjort med maskiner fra 80 tallet eller slutten av 70-tallet. Problemet er at korntørkene gjennomsnittlig er enda et titalls år eldre og bygd etter helt andre krav enn det vi stiller i dag.

Alt korn må tørkes

Den svenske rapporten viser at vannprosenten i løpet av et tiår har holdt seg mellom 16 og 27 prosent i innhøstingen, men her hjemme kan vi med ganske stor sikkerhet slå fast at vannprosenten normalt er enda høyere. Det betyr at såvel svenske som norske kornprodusenter er helt avhengige av gode tørkemuligheter.

Spesielt dersom landbruket skal innfri forventningene om reine matvarer. Soppene som dannes i fuktig korn kan nemlig i mange tilfeller være vel så farlige som mange av de sprøytemidlene som er i bruk.

Soppene som dannes i fuktig korn skiller ut spesielle giftstoffer som gjerne går under samlebetegnelsen mykotoksiner. Sjøl om dette er naturens egne giftstoffer kan de være både ekstremt giftige og kreftframkallende. Det er med andre ord mange grunner til å ta godt vare på kornet også etter innhøsting. Hvert år er det enkelte kornprodusenter som må kassere større kornpartier fordi kornet ikke har tålt lagring. Det tærer naturligvis hardt på økonomien.

De farlige mykotoksinene

Normalt skiller vi mellom mykotoksiner som dannes ute på jordet, og mykotoksiner som oppstår i forbindelse med lagring.

Som de fleste andre mikroorganismer, finnes disse muggsoppene naturlig i alle omgivelser, og deres naturlige funksjon er å bryte ned biologisk materiell. Soppene er med andre ord en naturlig og viktig del i det biologiske kretsløp.

Muggsoppene ute på jordet er det vanskelig å gjøre noe med. Her er det som regel de klimatiske forholdene som bestemmer. Legde vil derfor øke risikoen for soppdannelser.

De muggsoppene som vi finner hyppigst tilhører familiene Anternaria, Clodosphorium og Fusarium.

Det mest vanlige giftstoffet eller mykotoksinet under lagring er ochratoxin A. Giftstoffet dannes når soppen Penicillium verrucosum får utfolde seg. Dette er en sopp som er meget godt tilpasset nordisk klima. I laboratorier har faktisk soppen klart å utvikle seg sjøl ved temperaturer under fire grader. Med andre ord er god kjøling av kornpartiet ingen garanti for at produksjonen av mykotoksiner stopper. Derfor er også dette problemet mye større i kaldlufttørker enn i tørkeanlegg med tilførsel av varme.

En annen, men ikke særlig utbredt muggsopp i Norden, er Aspergillus. Denne soppen trives best under tørre og varme forhold.

Soppforekomstene er i seg sjøl et stort problem ettersom de reduserer spireevnen i såkornet, gir dårlig smak på matkornet og generelt fører til betydelige næringstap. Enda verre er det at soppene danner mykotoksiner.

Mykotoksinet Ochratoxin A er for eksempel kjent for å skade nyrene og kan dessuten påvirke immunforsvaret. Giftstoffet kan også være kreftfremkallende. Derfor er blant annet EU i gang med å utarbeide nye og strengere retningslinjer for innhold av mykotoksiner i matvarer.

Tips

Tenk kvalitetGodt dimensjonert anleggGod planleggingStor nøyaktighetMange stikkprøvekontrollerJevn vare med maksimalt13-14 prosent vann.Rask nedtørkingGodt vedlikehold av anleggVelg en ny og mer effektiv fyrkjele Gode vifter.

Derfor går det galt

Tørkinga avbrytes for tidligBrukerne feilbedømmer vannprosentenFor lav tørkekapasitet For dårlig rullering

Blander rå og tørr vare

En god fuktighetsmåler er første bud om du skal produsere korn av god kvalitet. Måleren er et viktig hjelpemiddel når du skal vurdere høstestart, hvor lang tørketid du skal velge og om kornet er lagringsstabilt (14 prosent eller lavere).

Store variasjoner

Problemet er at fuktighetsmåleren ikke blir tatt i bruk tilstrekkelig ofte. Sjøl om det ikke er synlig, kan modningen variere betydelig innenfor ett og samme jorde. Derfor er det en god regel å ta prøver av hvert eneste kornlass.

Som de fleste vet varierer også vannprosenten med luftfuktigheten. I praksis gir dette alene en variasjon på flere prosent i løpet av en normal treskedag.

Dersom kornet ikke blir skikkelig blandet under den videre handteringen vil disse variasjonene følge partiet også under tørkeprosessen. Derfor kan det være hensiktsmessig å hente prøver fra minst fem forskjellige steder i hvert lass. Deretter blandes prøvene nøye, før du måler vannprosenten.

Er variasjonene i modning så store at du kan se betydelige mengder av grønne skudd bør du kanskje vente med å treske de aller grønneste arealene. På disse flekkene kan vannprosenten fort komme opp mot 50 prosent.

Prøver på tørka

Også i tørke/lagringssilo vil det være variasjoner. Disse kan til en viss grad elimineres dersom du tar prøvene når kornet flyttes fra en silo til en annen eller fra tørke til lagringssilo. Det beste er å hente ut prøvene etter at kornet har passert elevatoren. I ei kaldlufttørke anbefaler svenskene at det tas prøver i minst fire forskjellige sjikt ( i luftstrømmens retning).

Jordbrukstekniska institutet minner om at kvaliteten på fuktighetsmålerne varierer, og at nøyaktigheten er størst i relativt tørt korn.

Gode rutiner

Mange målere undervurderer vanninnholdet fordi skallet er relativt tørt mens kornets kjerne er fuktigere. Dette vil bare bli fanget opp dersom du maler kornet.

Mange av de feilene som oppstår i forbindelse med dårlige rutiner ved fastsetting av vannprosent, gjenspeiler seg i det ferdige produktet.

Spesielt hos brukere med kaldlufttørke går det ille. Det skyldes ikke bare at kapasiteten blir for liten, men også at kornet ofte blir lagret på tørkeplassen slik at partiet ikke blir skikkelig blandet. Dermed blir fuktigheten spesielt høy på utluftssida.

Også i varmluftstørker er det eksempler på betydelige muggdannelser. Årsaken er som regel dårlig blanding. En annen årsak kan være at kornet blir liggende for lenge før det tørkes, eller at tørkeprosessen blir for lang. I slike tilfeller kan det seinere påvises skader sjøl om tørkinga har vært god.

Dårlig kapasitet

Av den svenske undersøkelsen går det også fram at en tredjedel av varmluftstørkene har for dårlig kapasitet. Blant annet ble det påvist hjemmebygde tørker med for lav viftekapasitet og for store tørkesjikt.

Bruk nesegrevet

Snyteskaftet er i praksis det eneste instrumentet du har til rådighet når du skal avsløre muggdannelse i lagret korn. Når du kan se muggforekomstene, er det som regel for seint.

En antydning til mugglukt etter tørking er en klar indikasjon på at det er fare på ferde. Får soppveksten fortsette, går det ikke lenge før du merker en mer tydelig mugglukt.

Samtidig er det grunn til å komme med en liten advarsel. Lukt forsiktig. Kraftig inhalering er ikke å anbefale. Husk at det dreier seg om et giftstoff.

Luktemetoden fungerer dessuten best når kornet holder romtemperatur men luktfri vare er ingen garanti. I den svenske undersøkelsen klarte luktepanelet bare å finne fram til 11 av de i alt 24 partiene med mugg.Luktemetoden vil heller ikke fungere i syrebehandlet korn eller i korn som er lagret lufttett.