En tikkende betongbombe

Halvor Kaksrud fikk seg en overraskelse da han inspiserte gjødselkjelleren for første gang på 30 år. Sprekker i betongdragerne og rustent armeringsjern sprang ham i synet.

Publisert

Ser vi bort fra brannmannen som satte inn et rørestativ i 1981, hadde ingen vært inne i den tette tappekjelleren siden nyfjøset sto ferdig i 1968. Etter utallige generasjoner med båskyr på Øvre Bøler ønsket Halvor å legge om til lausdrift. Det var i forbindelse med byggeforberedelsene at Leirsund-bonden kikket nærmere på møkkakjelleren denne våren.

Alliert med en representant fra Institutt for Tekniske fag på NLH, gikk han løs på dragerne med hammer for å finne hulrom der betongen har løsnet fra underlaget. De fant skader på samtlige dragere. Opptil flere sprekker og riss på samme drager og alltid i nedkant.

- I ettertid priser jeg meg lykkelig over at vi oppdaget skaden i tide. Jeg tør ikke tenke på hva som kunne skjedd dersom dette hadde fått utviklet seg videre, sier Halvor og viser til flere tilfeller hvor fjøsgolv har havnet i møkkakjelleren med dyra på.

Han tror det finnes mange tilsvarende betongbomber under norske fjøs.

Skyldes slurv

- Etter at du har kommet deg over det første sjokket, begynner du automatisk å lete etter årsakene til at betongen smuldrer opp, fortsetter Halvor. Han er fullt klar over at det aggressive miljøet i dagens blautgjødselkjellere er tøft for betongen. Den blir både porøs og mister noe av overflatehardheten. Mest utsatt er de delene som rager over gjødseloverflata. Men det faktum at både øvre del av søyler og vegger, samt undersiden av dekket i kjelleren var like helt (alt var støpt samtidig), tyder på slurvete støpearbeid.

- Overdekkinga har vært for dårlig: Betonglaget utenpå armeringa var for tynt og betongen av for dårlig kvalitet. Det ble brukt mye grov stein i støpen. Steinreir og støpesår gjør at rust lett finner veien inn til armeringa, lyder forklaringen.

Reparere

Halvor har fått mange gode råd om hvordan han kan utbedre skaden på dragene. Alt fra å slå ned hele kjelleren til ikke å gjøre noe. Å skifte ut dragerne er ikke aktuelt da dette vil svekke konstruksjonen. Dekket og dragere er nemlig støpt i ett. Andre igjen foreslår å sette opp forskaling og støpe et nytt lag rundt dragerne.

Hovedpersonen sjøl et innstilt på å foreta en utbedring som er noe mindre omfattende. Han har satt av hundre tusen kroner til å sandblåse dragerne og å sprøyte på ny betong. i tillegg får armeringa en omgang med korrosjonshindrende væske. - Men dette er før ekspertene har sjekket hvor mye det er igjen av tverrsnittet på armeringa. I verste fall må ny armering inn.

Holder dragerne?

Planen er at det nye løsdriftsfjøset med plass til 25 mjølkekyr skal stå ferdig denne høsten. Det tidligere fjøset er revet og materialene kildesortert. Meningen er at deler skal brukes om igjen. Det gamle golvet er sagd ut og mesteparten av den nye spalteplanken er på plass. Ifølge plantegningen er det nå bare golvet og vekta av dyra som hviler på dragerne - mot hele bygningen før. Det beroliger Halvor noe, men det er ikke til å unngå at han er bekymret for hvor lenge dragerne vil holde stand.

- Ingen har kunnet gi meg svar på hvor lang levetid dragerne har når de er utbedret. 10-15-30 år, slenger han ut i lufta.

- Naturligvis håper jeg på det siste, sier Skedsmo-bonden, som overtok garden i 1995 etter ti års kompaniskap med faren.

- Når du investerer 1,5 millioner kroner i et nytt fjøs, er det nesten umenneskelig å måtte leve med tanken på at du ikke vet hvor lenge det står oppreist. En ting er imidlertid sikker. Jeg kommer til å sette inn vifter i kjelleren for å få trekk inn. Om det ikke er med på å forebygge skader på betongen, så hjelper det i alle fall mot gassfaren.

Trinnvis utbygging

Halvor Kaksrud har satset på å bygge løsdriftsfjøset i flere etapper, da dette gir regnskapsmessige fordeler. Også en god del egeninnsats skal krympe kostnadene. Her er byggeplanen:1995: Tegningene er ferdige1996: Støpt ny mur under låve1997: Mjølkestall og mjølkerom installert1998: Innkjøp av innredning, kraftfôrautomater og spaltegolv 1999: Oppføring av bygget