Elinstallasjoner i fjøset varer ikke evig

Elektrikeren ferdig og regninga betalt? – Da begynner jobben din med el-anlegget, forteller Nils Ormvold. Her finner du elfellene.

Publisert

Du bør absolutt ikke glemme el-anlegget selv om elektrikeren har reist fra gården og dumpet ei hårreisende regning i postkassa. Strøm er ingen selvfølge. El-anlegget må vedlikeholdes som alt annet, mener tilsynslederen ved Gudbrandsdalen Energi.

- Brytere, stikkontakter og koplingspunkter varer ikke evig. Selv om det er behagelig å satse på nettopp det. Faste installasjoner vil slites ut etter hvert. Husk at installasjonene i en driftsbygning utsettes for ekstreme belastninger. Du har mer støv, fuktighet, korrosive gasser og mekaniske påkjenninger enn i de fleste andre bygninger. Problemet er at det ikke finnes noen normer for når noe bør eller skal skiftes. Ute i Europa jobbes det derfor med å få til en holdbarhetsdato på elektriske installasjoner. At strømmen ikke er ufarlig viser brannstatistikken. Feil i elektriske anlegg og utstyr er den klart største årsaken til brann, med halvparten av alle tilfellene.

Starter med lysbue

Ifølge tilsynslederen starter de fleste brannene i el-anlegget med dårlig kontakt mellom to strømledere. Det fører etter hvert til en lysbue og varmgang.

- Det kan være flere årsaker. Elektrikeren kan ha slurvet og dratt til koplingene for dårlig. I en gammel trelåve vil traktoren få treverket og dermed koplingene til å vibrere. Etter noen år kan noen av koplingspunktene løsne. Eller en bryter mangler beskyttelse mot det korrosive miljøet. Her vil det etter hvert samle seg dritt som kan gi krypstrøm. Koplingspunktene kan også ruste, fortsetter Ormvold. Problemet med en lysbue er at sikringene ikke vil slå ut.

- Derfor er kanskje holdningene til det elektriske anlegget det viktigste forebyggende tiltaket. At vedlikehold av det elektriske anlegget er ditt ansvar. Fjerner du støv og høybøss, er det mindre som kan ta fyr. Er noe slitt eller defekt bytter du det ut i stedet for at det henger og slenger. Det samme gjør du om en bryter eller et koplingspunkt kjennes unormalt varm. Dessverre holder ikke alltid helt nye installasjoner mål. Uansett er du pålagt internkontrollsystem, hvor vedlikehold av el-anlegget er en viktig bit.

De siste åra har termofotografering kommet for fullt.- Et varmesøkende kamera er glimrende til å oppdage unormale temperaturer. Men du kan ikke sløyfe vedlikeholdet bare fordi termograføren har vært på besøk. Nettopp fordi det elektriske anlegget forandrer seg. Du kjøper deg falsk trygghet om du glemmer el-anlegget de neste fem åra, fortsetter Ormvold.

Jordfeilbryter viktigst

Ifølge Ormvold er jordfeilbryteren fortsatt den beste sikringen mot lysbuer. Begrunnelsen er grei. I de fleste ledninger og kapslinger er det kort avstand fra de strømførende ledningene til jordledningen. Hvis isolasjonen på de strømførende lederne smelter, er det større sannsynlighet for at en av strømlederne vil komme i kontakt med jordledningen enn med hverandre. Da vil jordfeilbryteren umiddelbart slå ut, og du har kanskje avverget en storbrann.

- Det mest praktiske er å dele bygningen inn med flere brytere, slik at ikke hele fjøset mørklegges. Du kan også få sikringer med egen jordfeilbryter. Det koster ikke mye om du ser bygningen under ett. Det er heller ikke dumt å montere inn et overspenningsvern. Dette fører for høye spenninger fra tordenvær rett til jord i stedet for ut på anlegget, forteller Ormvold som viser oss de vanligste feilene i et elektrisk anlegg.

Svenske fjøs brenner sjeldnere

De siste 10 åra er antall storbranner i Sverige halvert. Her hjemme er antallet fordoblet i samme perioden.

Dermed er det ikke bare i OL vi slår svenskene, men å toppe brannstatistikken styrker ikke nasjonalfølelsen like mye. For trenden er helt klar, skal vi tro soussjef Odd Rød i Gjensidige.

- For ti år siden var det årlig rundt 50 storbranner med utbetalinger på over en million kroner i Sverige. I dag ligger det samme tallet på under 20. Her hjemme var vi på begynnelsen av nittitallet på samme nivået som svenskene er i dag, men hos oss er antall årlige storbranner fordoblet til 40. Både i Norge og Sverige er det mellom 60 000 og 70 000 driftsbygninger i drift. Dermed burde sammenlikningsgrunnlaget være ganske greit.

Svensk seksjonering

Odd Rød har en teori som kan forklare hvorfor det brenner stadig mer i Norge. - For det første har det noe med landbrukspolitikk å gjøre. I Sverige er utviklingen med færre, men større bruk kommet lenger. Dessuten har svenskene strengere krav til seksjonering av fjøset. I Norge kan du bygge så stort du vil uten noe krav til å dele opp bygget med brannskiller.

Derfor blir mange tilbygg satt opp uten noe brannskille til den gamle driftsbygningen. Dermed brenner kanskje bare halvparten av fjøset ned i Sverige, mens både den gamle driftsbygningen og det nye tilbygget er overtent etter kort tid her hjemme.

Rød er ikke i tvil om at kravene til brannskiller burde vært mye strengere også her hjemme. Sammen med brannvarslingsanlegg øker dette brannsikkerheten mye. Vurderer du tilbygg til fjøset, er det ikke dumt å legge inn en Leca-vegg eller kle veggen med gipsplater på begge sider, selv om svenskene var først ute.